Operativsystem uinteressant

  • Arbeidsliv

Spørsmålet om valg av operativsystem er aktualisert gjennom en rekke oppslag i dagspressen. Datagründeren Lars Monrad-Krohn mener spørsmålet er helt uinteressant.

- Det er helheten som er viktig. Det er revnende likegyldig hvilket operativsystem man velger, sier han.

Det er for primitivt å fokusere kun verktøyet. Det er det overordnede målet man må konsentrere seg om. Det dreier seg om å gjøre lærernes hverdag mer effektiv og gi elevene bedre undervisning.

Ubrukt utstyr

I perioden 1997-2000 investerte skoler rundt om kring i datautstyr, men det var få som tok det i bruk.

- Den norske dataforenings faggruppe for IT og utdanning gjorde en analyse for å finne grunnene til dette. Vårt første trinn på erkjennelsens vei var at lærerne ikke var forberedt. De hadde ikke forutsetninger for å ta i bruk det nye utstyret. For det store flertallet var dette et nymotens verktøy som hår i suppen, sier Monrad-Krohn.

En sosiolog var også med i faggruppen. Han ga en god forklaring på hvorfor IKT føles som en trussel for lærerjobben og viste til at alt nytt inneholder visse elementer som bryter med en tradisjonell måte å jobbe på. Den naturlige autoritet som en lærer har i kraft av sin bedre kunnskap blir borte.

Interessant regnestykke

DNDs faggruppe gikk til Stortinget og foreslo en bevilgning på en milliard kroner til etter- og videreutdanning av landets 80.000 lærere i bruk av data og pedagogiske programmer i et treårsprogram.

I høringen omkring hvordan dette skulle gjøres, ble det raskt klart at dette heller ikke var nok for å få en effektiv nytte av datamaskiner i undervisningen. En klar forutsetning var tilgjengelige maskiner til alle elever.

- Vi anbefalte bærbare PC-er for trådløs nettverkstilkobling til alle elevene, en gang i grunnskolen og en gang når de begynner i videregående. Dette ville også koste rundt en milliard kroner.

God pedagogisk programvare var også mangelvare. Undersøkelser blant engelsklærere antydet at elevene kunne jobbe på egen hånd 20 prosent av tiden, såfremt de hadde tilgang til et egnet pedagogisk program. Konklusjonen ble å anbefale ytterligere en milliard til utvikling av slik programvare for alle fag. Dermed var summen oppe i tre milliarder.

Neste nødvendige trinn var en organisasjonsutvikling i skolen. Tradisjonen med klasseromsundervisning måtte endres. Hele skoleorganisasjonen måtte i støpeskjeen. - Vi regnet inn ytterligere en milliard her, og da var vi oppe i fire milliarder, forteller Monrad-Krohn.

Til slutt mente faggruppen at lærerne måtte oppgraderes, ikke bare på kunnskaper, men også lønnsmessig. Der kom den femte milliarden inn.

- Dette høres dyrt ut. Men på den andre siden av regnestykket fant vi også interessante tall. Lærerdemografien ga klare signaler om fremtidig lærermangel. Da blir det ekstra interessant dersom dataverktøyene virkelig kan spare inn 20 prosent undervisningskapasitet. Rask regning ga som resultat ikke mindre enn seks milliarder kroner spart i lærerutgifter. Regnestykket gikk en milliard i pluss!