Ønsker LNG-terminal





Dette gir en stor mulighet for å samle, profilere og internasjonalisere videre vår LNG-kompetanse og -teknologi. LNG står for Liquefied Natural Gas, dvs. flytende naturgass.

Naturgass står for 60 prosent av genereringen av elektrisk kraft i Singapore og er økende. I tillegg benyttes naturgassen i industrien til varme og i petrokjemiske produkter. Naftabasert gass benyttes i bygassnettet til husholdninger og bygninger. Det vurderes å gå over til naturgass også for dette formålet. Singapore har testet bruk av naturgass for busser og taxier de siste to årene for å redusere utslipp. Forbruket av naturgass vil derfor øke sterkt.

Utfordringen for Singapore er at all energi og naturgass må importeres. Naturgassen importeres fra tre rørledninger; én fra Malaysia og to fra Indonesia. Dette medfører både en forsyningsrisiko og høye priser pga. liten fleksibilitet for alternativer. Derfor ønsker nå Singapore å få vurdert mulighetene som ligger i en LNG-terminal her.

Kan lære av Norge

I tillegg til økt sikkerhet for energiforsyning via LNG, er det flere muligheter som byr seg for Singapore. Etter hvert som det etableres et eget prismarked for LNG hvor koblingen til oljeprisen svekkes, vil Singapore kunne benytte lavere priset energikilder og dermed redusere energikostnadene. De kan dessuten benytte sin lange tradisjon som et handelssenter innen det maritime og olje til å etablere seg som et handelssenter i Sørøst-Asia for LNG, for både fysisk og papirbasert handel.

Singapore kan også lære av norsk teknologi og norske selskaper for regional småskala redistribusjon av LNG til lommer i regionen med høye energipriser, for både kraftgenerering og land- og sjøtransport. Innovasjon Norge i Singapore ble invitert av Energy Market Authority til å kommentere studiets omfang. innspillene ble gitt med støtte fra norske ekspertmiljøer.

Avsluttes i 2005

Studiets endelige omfang er imidlertid ennå ikke offentliggjort. Men det ventes at det skal vurderes hvorvidt LNG representerer et økonomisk og pålitelig alternativ som energikilde. Videre skal det trolig vurderes hvordan forretningsmodellen mellom ulike aktører for investering og drift vil fungere. I tillegg skal det vurderes nødvendig infrastruktur, regulativer og kriterier for stedsvalg. Antakelig vil mulighetene som ligger i et LNG handelssenter også vurderes. Både det sikkerhetsmessige og knapphet på landareal kan gjøre offshoreløsninger spesielt gunstige, et område hvor norsk teknologi dominerer.

Studiet regnes å avsluttes høsten 2005. Selve terminalprosjektet regnes å vare i fem år. Spekulasjoner i mediene antyder at prosjektet kan komme opp i fire milliarder kroner, og studiet på åtte-ti millioner kroner.

Selv om det er mange internasjonale aktører, representerer dette studiet og det senere terminalprosjektet en stor mulighet for en samlet og koordinert norsk LNG-kompetanse. En eventuell suksess her kan gjenbrukes i et sterkt voksende LNG-marked, et marked som bør bli viktig for norsk fremtidig næringsliv.