Oljebransjen ber om stabilitet i rammebetingelsene før budsjettet blir lagt frem onsdag. Her er bransjen representert ved Oseberg-feltet. (Bilde: Øyvind Hagen / Statoil)

STATSBUDSJETT 2014

Onsdag kommer statsbudsjettet. Oljebransjen har ett ønske

– Bransjen er i en situasjon som er vanskeligere enn på lenge. Da er det én ting vi trenger.

Onsdag denne uken legges statsbudsjettet frem.

Samtidig er olje- og gassindustrien i Norge inne i en tung periode, der både lav oljepris, kostnadsutfordringer, lønnsomhetsutfordringer og en skatteskjerpelse fra i fjor gjør det vanskelig for bransjen.

Flere tusen ansatte i olje- og gassindustrien har mistet jobben, og oljeselskapene – særlig Statoil – leter med lys og lykte for å finne steder å kutte.

Les også: På 80 dollar fatet er faren stor for at det kun er Sverdrup som blir bygget ut

Presset marked

I forkant av statsbudsjettet ønsker bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass én ting mer enn noe annet.

– Regjeringen har holdt statsbudsjettet tett til brystet. Vi har ingen indikasjoner på noe annet enn hva som er kjent for alle. Men det vi er opptatt av i den situasjonen bransjen og landet er inne i nå, er stabilitet og forutsigbarhet fra myndighetene. Det er dette som er viktig, sier direktør for miljø- og næringspolitikk i Norsk olje og gass, Erling Kvadsheim.

Spesielt peker han på et knippe endringer som har blitt gjort den siste tiden som har skapt usikkerhet i bransjen.

– Det handler om skatteendringer og forutsigbarheten for rammeverket. Vi har påpekt dette flere ganger. Endringer og tiltak har skjedd plutselig og uten bransjens involvering. Da tenker jeg på skatteskjerpelsen, Utsirahøyden og økningen i CO2-avgiften. Dette må skje i en prosess der partene er involvert. Spesielt er dette gjeldende nå når markedet er under press, sier han.

Se vår oversikt: Se vår oversikt: Her forsvinner oljejobbene

Må tilpasses næringens situasjon

– Ønsker dere at skatteskjerpelsen blir reversert?

– Vi mener fremdeles at den var uheldig og at den førte til at en del prosjekter ble lagt på hylla. Den burde ha vært ugjort, det er helt klart. Vi har en situasjon for bransjen som er vanskeligere enn på lenge. Da er dette en type ting vi ikke har bruk for.

– Vil dere at skatten skal endres nå?

– Jeg vil ikke uttrykke noe konkret ønske om det. Vi ønsker at rammebetingelsene og regelverket er tilpasset den situasjonen næringen er i, og nå er den mer komplisert enn den har vært før. Samtidig ønsker vi ikke å svartmale den situasjonen mer enn hva som er nødvendig. Det er beklagelig at man må gå til nedbemanninger. Samtidig er det et fortsatt høyt aktivitetsnivå og investeringsnivå i forhold til det som har vært.

– Henger nedbemanningene, slik du ser det nå, sammen med skatteskjerpelsen?

– Den har selvfølgelig bidratt til at prosjekter har blitt mindre lønnsomme eller at prosjekter har blitt lagt på is. Men det er ingen grunn til å skylde på denne alene. Situasjonen bransjen er oppi nå skyldes de store forholdene som nå skjer med kostnadsutfordringer og lønnsomhetsutfordring fra bransjen generelt.

Les også: Tusenvis har mistet jobben i oljen. Tord Lien: – Ingen grunn til å bli veldig stressa

Lien: Ikke skjerpelsen som truer

Teknisk Ukeblad har forsøkt å få en kommentar fra olje- og energiminister Tord Lien på hva han mener om skatteskjerpelsen på sokkelen og om han ønsker å gjøre noe med det.

Statsråden er for øyeblikket på reise og har foreløpig ikke vært tilgjengelig for kommentar. På sensommeren i år fortalte han dog Teknisk Ukeblad at det ikke var skatteskjerpelsene som truet lønnsomheten på sokkelen.

– Det er ingen tvil om at det er betydelig lønnsomhet i å være aktør på norsk sokkel. Det som truer det bildet er nok ikke skatteskjerpelsen, men kostnadsøkningene. Jeg tror det er viktigere å sette inn arbeidet der, både for leverandører og operatører og i siste instans myndighetenes side, enn skattediskusjonen. Jeg oppfatter vel også at selskapene har tonet ned den retorikken.

Les også:

Så lang tid bruker oljeingeniørene på å nå millionlønn

Slik så betongveggen ut etter at trykktestingen gikk galt

Sender Yme-regning på 8 milliarder til forsikrings-selskapene