(Bilde: Anders J. Steensen)
DYPT: Fra reservoaret i Ormen Lange fra et vanndyp på 850 meter går gassen til landanlegget på Aukra gjennom to rørledninger. Ut fra landanlegget går gassledning til England. (Bilde: STATOIL)
UT PÅ DYPT VANN: - Ormen Lange blir det første virkelige dypvannsfeltet på norsk sokkel, sier Tom Røtjer (Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Hydro)
ORMEN LANGE: Bildet viser de behandlede data fra kartleggingen av Storeggaraset. Dybdene i bildet varierer fra 250 til 850 meter. Ill: Marine Surveys Norsk Hydro (Bilde: Marine Surveys Norsk Hydro)

Omfattende teknologiske utfordringer

  • nettarkiv

For ti år siden fant geologer i Hydro ut at det måtte finnes petroleumsforekomster i havbunnen 120 kilmeter rett ut for Møre og Romsdal. I august 1997 ble de første boreprøvene foretatt. Ikke lenge etter fikk Hydro bekreftet sine antagelser. Store mengder gass var påvist.



Viktig teknologisk valg

Kampen stod om hvorvidt det skulle bygges et anlegg med undervannsbrønner og tilhørende plattform til havs, eller om selve prosesseringen skulle foregå på land.

Utbyggeren Hydro vant til slutt frem med sine synspunkter og fikk aksept for en såkalt subsea to shore løsning, eller undervann - til - kyst-løsning. Aker Kværner fikk jobben som hovedentreprenør for anlegget mens Norske Shell fikk driftsansvaret for prosjektet.

De teknologiske utfordringene var mange:



Is i rørene

For å få gassen til land måtte det legges rør blant annet gjennom den kompliserte formasjonen Storeggaraset på havbunnen. I rørforbindelsen opp til land dannes det hydrater eller ispropper, og det er derfor behov for store mengder frostvæske eller MonoEtylGlycol forkortet til MEG.

Proppene dannes enten på grunn av trykkfallet over brønnhodeventilen eller på grunn av trykktapet opp til anlegget på land. Dessuten er sjøtemperaturen på bunnen på minus 1,5 grader celcius, hvilket i seg selv er nok til å danne is i røret.

Det var Aibel som stakk av med MEG-kontrakten.



Verdens største undervannsbrønner

FMC Technologies på Kongsberg fikk kontrakten på å levere to brønnrammer og en termineringsramme. Hver av brønnrammene hadde plass til åtte 13" brønnhodeventiler. Disse er nesten dobbelt så store som standardstørrelsen for undervannbrønner, og gav en indikasjon på produksjonsvolumene Ormen Lange skal levere. Bunnrammene ble bygget hos Heerema Tønsberg, i dag Grenland Group Tønsberg.



Undervannsbåt til kartlegging

Prosjektet tok også for første gang i bruk Hugin, en automatisk undervannsubåt for å kartlegge havbunnen og finne optimal trasé for de fem rørforbindelsen som skulle fra feltet og inn til land, samt det store 42" eksportrøret, Langeled. Aker Reinertsen Trondheim?? fikk oppgaven med å finne den optimale traseen, mens selve karteleggingen ble gjort av Geoteam.

Da rørene var på plass og klare til å trekkes inn i undervannsutrustningen var alle innenfor feilmarginen på pluss/minus en meter.



Utvikler undervanns gasskompressorer

Men undervannarbeidene er ennå ikke ferdige. Hydro har bestilt to ekstra bunnrammer, samt satt i gang utviklingen av en undervanns gasskompressor på 12,5 MW. Planen er å bygge sammen fire slike på til sammen 50 MW, for å kunne opprettholde produksjonsvolumene i 2014. Da har trykket i reservoaret sunket så mye at det er nødvendig med ekstra pustehjelp. Aker Kværner Subsea (kompressor og elmotor) og Vetco Gray (kraftforsyning) deler på ansvaret for å få gjennomført utviklingsprosjektet.