Oljevernet skjerpes

  • energi

Oljevernberedskapen langs Norges kyst er ikke god nok. Det slås fast i en rapport Statens forurensningstilsyn (SFT) nylig har utarbeidet. Rapporten er en del av grunnlaget for anbefalinger om den fremtidige oljevernberedskapen ut fra beregnet miljørisiko.

For første gang har SFT benyttet avanserte numeriske metoder, opprinnelig utviklet for oljeindustrien, i en analyse. – Det er langt vanskeligere å beregne virkningen av utslipp fra skipstrafikken, enn det er fra oljeinstallasjonene på sokkelen. Oljeinstallasjonene er stasjonære, og utslipp fra disse lar seg enkelt beregne. Å forutse hva som skjer med de tusenvis av fartøyer som til enhver tid befinner seg langs med våre kyster, samtidig som vi må beregne forurensingsfaren, er ikke like enkelt, sier direktør Håvard Holm i SFT til Teknisk Ukeblad.

I et brev Miljøverndepartementet ber SFT om å få økt sine budsjett de neste tre årene med nesten 75 prosent, fra dagens 43 millioner til 75 millioner kroner årlig. Ekstrabeløpet på til sammen 100 millioner kroner skal brukes til å etablere åtte nye depot langs kysten og til bedre opplæring av personell. I tillegg må dagens depot omdisponeres. Beredskapen i Nord-Norge og langs Nordsjøkysten vil da bli vesentlig styrket. Samtidig ønsker SFT å øke utskiftingstakten på utstyr fra tre prosent i året til seks prosent.

Matematiske modeller

Metodene SFT har brukt for å beregne beredskapsbehovet, er basert på en risikovurdering. – Det har gitt et mer realistisk bilde av behovet, forteller fagrådgiver Ole Hansen i SFTs seksjon for beredskapskrav.

I samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning plukket SFT ut de mest sårbare naturområdene langs kysten. Her plasserte de et oljeutslipp. Sammen med Sintef Kjemi i Trondheim regnet SFT seg tilbake til et eventuelt utslippssted. De brukte beregningsprogrammet Oscar, som tar hensyn til strømningsforholdene i havet, oljens forskjellige egenskaper, vind, temperatur og oljens nedbrytning til ørsmå dråper, såkalt dispergering i havet.

– Fra det beregnede utslippsstedet simulerte vi et definert utslipp som vi deretter så følgene av. Vi benyttet to forskjellige muligheter, med og uten bruk av oljevern og beredskapsinnsats. I tillegg til Oscar-programmet brukte vi også Meteorologisk Institutts drivbanemodell, samt en database med oversikt over forskjellige oljers egenskaper, hvor fort den fordamper, oppløselighet og andre forhold, sier Hansen.

Vrient i kystsonen

Foreløpig virker simuleringsprogrammene godt for åpne farvann, men de er mindre eksakte når det skal foretas beregninger i kystsonen. Norsk oljevernforening for operatørselskapene (Nofo), DNMI og Sintef skal være med på å videreutvikle simuleringsprogrammene til å bli mer tredimensjonale. – Dette gjør vi for kunne simulere mulige utslipp fra dyptvann, sier Ole Hansen.

Han savner en fullstendig oversikt over forskjellige oljers egenskaper. Selv om en olje tilfredsstiller en gitt spesifikasjon, er det ikke gitt at det fysisk oppfører seg likt i sjøvann. Derfor kan det bli store forskjeller i forurensingsnivå fra tilsynelatende like utslipp. Dette kan være vanskelig å beregne..

Hansen understreker allikevel at det viktigste er å hindre at utslipp forekommer. – Rask inngrep med nødlossing av fartøyer gir det beste resultatet.

Depot og fartøy

I dag finnes15 depot landet rundt. SFT ønsker å etablere åtte nye depot, flytte to og avvikle ett depot. En slik omdisponering vil gi dekning langs alle de mest utsatte kystområdene når det gjelder utstyr.

– Utfordringen ligger på et annet plan. Ved eventuelle uhell og akutte forurensninger må vi kunne skaffe havgående fartøy på kort tid. Dette er mulig der det allerede er etablerte oljebaser eller kystvakt. Området som er mest utsatt i dag, er faktisk indre Skagerrak og Ytre Oslofjord. Uten hjelp fra svensk kystvakt vil det ta uforholdsmessig lang tid for å etablere et nødvendig oljevern ved skipshavarier her, sier førstekonsulent Tom Hansen i SFTs seksjon for statlig aksjon og beredskap.

Allerede i dag har SFT et betydelig samarbeid med kystvakten, som har fartøy med havgående lenser og oljeopptakingsutstyr. SFT foreslår å øke bevilgningene til kurs og opplæring med seks millioner kroner for å holde både Sjøforsvarets og kommunenes beredskapsledelse oppdatert med nødvendig kompetanse. Det er også behov for andre fartøytyper som forsyningsskip og linefangstfartøyer.

Liv og helse

SFT er snart klare med fase to av sin analyseplan, som skal sette tall på hva slags utstyr som er nødvendig for å kunne møte riktig nivå. – Vi har ikke lagt oss på en minimumsløsning. Vi har beregnet dette ut fra tre kriterier, liv og helse, naturskader og næringslivsinteresser, sier Ole Hansen.

Han påpeker viktigheten av å ha en økt, troverdig beredskap som sikrer en ren kyst. – Vi har klart å holde en god beredskap ved både Green Ålesund og ved John Rs havarier, men det er rom for forbedringer. Her kan vi være glade for at det var mulig å gå inn i skipet og foreta nødvendig tømmeoperasjoner før oljen fikk bre seg over store områder.

Tom Hansen etterlyser gode sjøkart. Bevilgninger til dette er også Miljøverndepartementes anliggende. Ved siste budsjettbehandling i Stortinget ble nye sjøkart skjøvet enda lenger ut i tid. – Et viktig aspekt når vi skal inn å foreta aksjoner er nøyaktige sjøkart. Dagens sjøkart holder ikke mål. Da vi skulle inn med et fartøy for å nødlosse Green Ålesund, dukket det opp to grunner som ikke var avmerket på noe sjøkart. Dette vanskeliggjør arbeidet, og utsetter beredskapspersonellet for unødvendige farer. Av hensyn til sikkerheten må vi få nye sjøkart nå.