Ivrig: Liv Kari Hansteen (RIF) veide for og i mot de ulik kandidatene med stort engasjement.
Visitt: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var til stede på deler av jurymøtet. Hun er fullt innforstått med at realfagskompetanse er avgjørende for å få fram nye bragdkandidater de kommende årene. Foto: Håkon Jacobsen
Lytter: De fleste følger godt med når juryleder Torbjørn Digernes tar ordet.
Løst og ledig: Det er god stemning når stemmene er avgitt og resultatene tastes inn for å finberegne resultatet. Fra venstre: Tore Stensvold (TU), Liv Kari Hansteen (RIF), Maiken Ree (TU), Gro Brækken (Norsk olje og gass), Paul Chaffey (Abelia), Torbjørn Digernes (NTNU), Jan M. Moberg (TU, delvis skjult), Oluf Ulseth (Energi Norge), Arne Solli (BNL), Ernst H. Kristensen (Sintef), Finn Langeland (Industri Norge) og Tormod Haugstad (TU).

ÅRETS INGENIØRBRAGD 2012

Oljevennlig stemning på jurymøtet

Kan en liten oppfinnelse kjempe mot et milliardprosjekt? Blir det en likeverdig kamp?

Juryen

Fagjuryen ledes av rektor Torbjørn Digernes ved NTNU. Øvrige medlemmer i juryen er:

Konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef

  • Adm.dir. Gro Brækken i Norsk olje og gass,
  • Adm.dir. Arne Solli i Byggenæringens Landsforening
  • Adm.dir. Liv Kari Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening,
  • Kommunikasjonsdirektør Finn Langeland i Norsk Industri
  • Adm.dir. Paul Chaffey i Abelia
  • Adm.dir. Oluf Ulseth i Energi Norge
  • Ansvarlig redaktør Tormod Haugstad i Teknisk Ukeblad.

Kriteriene:

Bragden skal:

• Representere en god ingeniørmessig løsning på et teknologisk eller samfunnsmessig problem i Norge og være sluttført innen utgangen av året, det vil si 2012.

Eller:

• Representere et teknologisk eller kommersielt gjennombrudd for en bedrift, et produkt eller et særdeles vellykket prosjekt i 2012.

Diskusjonen går høylytt på møterommet på Continental konferansesenter. Der er de ni medlemmene i juryen for kåring av Årets ingeniørbragd samlet.

Blant årets kandidater er et 16 grams autonomt «spionhelikopter» og et subsea gasskompresjonsanlegg som knapt får plass på en fotballbane.

– Nano-helikopteret fra Prox Dynamics er imponerende teknologi. Men «so what», sier ett av jurymedlemmene.

Samfunnsøkonomisk betydning

Det er ingen som tør å si det rett ut, men stemningen dreier seg i retning av at den eller det som kan smykke seg med tittelen Årets ingeniørbragd bør ha et vesentlig element av samfunnsøkonomisk betydning.

Likevel har flertallet i juryen sansen for enkle, konkrete produkter og teknologisk gjennombrudd.

– Det er flott at det lar seg gjøre å koble seg på et gassrør i drift på 256 meters dyp, sier ett av jurymedlemmene om «hot tap»-prosjektet.

– Det er herlig konkret, svarer en annen.

Årets ingeniørbragd: Dette er årets ingeniørbragd

Favoritter

I juryen er det tre kandidater som skiller seg ut i løpet av diskusjonen: Prox Dynamics med sin nano-UAV (unmanned aerial vehicles), Aker Solutions og Statoils gasskompresjonsanlegg på Åsgard og Statoils «hot tap»-gjennombrudd med dykkerløs påkobling på Åsgard-rørledningen mens gassen strømmer.

Finn Langeland fra Norsk Industri er begeistret over begge de to oljerelaterte prosjektene.

– Tenk på den reisen norsk leverandørindustri har tatt på 40 år! Det begynte med to traktorer på havet.

Konserndirektør Ernst H. Kristensen fra Sintef sammenligner de to offshoreprosjektene med landingen på planeten Mars med Curiosity.

Visitt: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var til stede på deler av jurymøtet. Hun er fullt innforstått med at realfagskompetanse er avgjørende for å få fram nye bragdkandidater de kommende årene. Foto: Håkon Jacobsen

Uenighet lesere–jury

Årets ingeniørbragd deles ut etter en avstemming blant TUs lesere og etter avstemming i en fagjury. Leserstemmene teller en tredel og juryen to tredeler.

Juryen vet ikke hva TU-leserne har stemt før de tar sin første stemmerunde.

De ni jurystemmene fordeler seg på de tre kandidatene det har vært mest diskusjon om. Åsgard gasskompresjonsanlegg er klar vinner foran Prox Dynamics og Statoils «hot tap».

TUs lesere har imidlertid falt for Prox Dynamics. Nano-UAV-en fikk 42 prosent av leserstemmene, med Åsgard-prosjektet som klar nummer to med 19 prosent.

Elektronisk minne som trykkes på plast, lansert av Thin Film Elect-ronics, er på lesernes tredjeplass med 13 prosent.

Upåvirket

Juryen lar seg ikke påvirke nevneverdig av lesernes favoritt.

Etter andre avstemmingsrunde i juryen, sammenslått med TU-lesernes dom, er det klart: Aker Solutions og Statoils prosjekt Åsgard subsea gasskompresjon har samlet fått 36,1 av stemmene, Prox Dynamics 32,7 prosent og «Hot tap» 22,3 prosent.

Ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad oppsummerer både debatten og resultatet slik:

– Havbunns gasskompresjon innebærer et paradigmeskifte. Det er et solid skritt på vei mot komplette havbunnsfabrikker og dermed nye muligheter for norsk olje- og gassindustri.

Les også:

Slik vil en havbunnsfabrikk kunne fungere

Lover utstyr til havbunnsfabrikken i 2020

Han vil bygge havbunnsfabrikken

– Dette er verdens mest innovative prosjekt