Opp igjen: Harding-livbåten FF1200 skyter ut av vannet etter rekordhoppet fra 65 meters høyde i fjor. (Bilde: Arild Lokøy, Umoe Schat-Harding Equipment)

LIVBÅTPROSJEKTET

Oljeselskapene kan måtte bytte ut livbåter for 26 milliarder

Livbåtprosjektet

  • I 2005 ble det oppdaget alvorlige mangler ved 6 livbåter på «Veslefrikk» og «Kristin». Livbåtene tålte ikke G-kreftene de ble utsatt for ved nedslag i sjø. Motorene var ikke sterke nok til å komme seg bort fra innretningen raskt nok.
  • I regi av Oljeindustriens Landsforening (OLF, nå Norsk olje og gass), ble det høsten 2005 startet en gjennomgang av alle de ulike typene frittfallivbåter i offshorevirksomheten.
  • Da første fase av livbåtprosjektet ble avsluttet sommeren 2007, var det utbedret svakheter i overbygget på 140 av 212 frittfallivbåter på norsk sokkel. I 2009 kom DNV med ny bransjestandard.
  • Ptil utarbeider nytt regelverk, planlagt innført 1. januar 2015.

Fedem Technology

  • Leverer software og ingeniørtjenester. Numeriske analyser og dynamiske simuleringer.
  • Hovedkontor: Trondheim.
  • Omsetning 2013: 23 millioner kroner.
  • Statoil-kontrakt: 30 millioner kroner (vil doble selskapets omsetning i 2014).

Det lille teknologiselskapet Fedem Technology i Trondheim har nær doblet antall ansatte og investert fire millioner kroner i datakraft og lisenser for å gjøre avanserte beregninger for Statoil.

Myndighetene varsler nye krav til frittfallivbåters strukturelle styrke fra 2015. Statoil har 155.

De skal alle kartlegges ved hjelp av komplette analyser. Fedem dekker om lag 2/3 av frittfallflåten, det vil si de som er levert av Harding, mens Fireco går gjennom livbåtene fra Norsafe.

I 2005 ble det oppdaget feil og mangler ved livbåtene på Veslefrikk og Kristin.

De tålte ikke G-kreftene ved nedslag i vann, de hadde for svake motorer til å komme seg vekk, og stoler og inventar kunne skade mennesker.

Det fikk hele oljeindustrien til å samle seg bak «Livbåtprosjektet». Mange ble endret og bygget om. Statoil påpeker at det ble gjort en rekke modifikasjoner på seter og plassering av livbåtmannskap i de båtene som er i beredskap på norsk sokkel.

Les også: Nå blir «tjukkaser» nektet å fly offshore

Analysefokus

– Sikkerhetsarbeidet fortsetter. I år fokuserer vi på gjennomføring av en rekke avanserte analyser, for i detalj å kartlegge status på alle livbåtene i relasjon til intensjonen i nye forskrifter og nye standarder. Resultatene vil bli brukt til å finne behovet for og omfanget av oppgraderinger, modifikasjoner og eventuelt utskiftninger av livbåter, sier informasjonssjef Sverre Kojedal i Statoil til Teknisk Ukeblad.

Han sier at styrkeanalysene var planlagt før det kom varsler om eventuelle nye forskrifter fra 1. januar 2015.

Petroleumstilsynet (Ptil) regner med å sende utkast til nytt regelverk til Arbeidsdepartementet i løpet av juni. Deretter blir de sendt på høring.

Ptil opplyste i februar at kostnadene med å skifte ut og oppgradere livbåter ville være mellom 11 og 26 milliarder kroner. Tallene er basert på oljeselskapenes opplysninger til Ptil.

Statoil kan overfor Teknisk Ukeblad ikke anslå hva nye forskrifter kan komme til å koste selskapet.

– Det er for tidlig å konkludere. Vi ser for oss å finne gode løsninger for oppgradering der det er behov og løsninger som i minst mulig grad krever omfattende forsterknings- eller utskiftingsarbeid offshore, sier Kojedal.

Les også: Se inne i livbåten når den stuper 30 meter

Vinkel: Vind kan dreie livbåten og påvirke innfallsvinkel i sjøen. Bølgekondisjoner har også mye å si for hvordan kreftene påvirker konstruksjonen. Blått er lave defleksjoner i strukturen, grønn moderat, derfra går det mot gult og rødt.
Vinkel: Vind kan dreie livbåten og påvirke innfallsvinkel i sjøen. Bølgekondisjoner har også mye å si for hvordan kreftene påvirker konstruksjonen. Blått er lave defleksjoner i strukturen, grønn moderat, derfra går det mot gult og rødt. Fedem Technology

Testfall og simulering

Administrerende direktør Arnulf Hagen i Fedem Technology sier at deres metode for analyser og beregninger vil gi Statoil et veldig presist bilde av livbåtenes tilstand.

Metoden integrerer hydrodynamikk og mekanisk strukturanalyse på en helt ny måte, og avdekker hvordan bølgene i sjøen og værforholdene for øvrig påvirker livbåten i det den droppes i havet.

Dette skaper grunnlag for videreutvikling av livbåter som evakueringsmiddel fra installasjoner, og gir en oversikt over livbåtenes totale yteevne i ulike værtilstander.

– Vi sammenholder empiriske, målte krefter på testdropp med våre beregninger og simuleringer. Det samsvarer godt – både hva slags svevebane livbåtene får, hvilke krefter som virker og hvor de er størst, sier Hagen.

Han er stolt over at et lite teknologiselskap med utspring i NTNU og Sintef på 90-tallet i løpet av 2014 dobler omsetning og antall ansatte med Statoil-kontrakten.

Les også: Jobbet 2-4-turnus. Fant opp unikt pumpesystem på fritiden

Plask: Testene er gjort med fall fra 65 meter iRosendal, rett ved fabrikken til Schat-Harding.

Vind, bølger og vinkler

Frittfallivbåtene er plassert i krybber og faller 20–25 meter før de treffer havoverflaten. På vei ned vil vind påvirke vinkelen livbåten treffer sjøen. Bølger og bølgeretning har stor betydning for kreftenes virkning.

Livbåtens oppførsel i neddykket stand gjennom vannet og ut av det, samt hvilke G-krefter passasjerer og mannskap utsettes for, blir simulert og beregnet.

– Våre analyser gjør at vi kan beregne og visualisere hele forløpet fra livbåten forlater krybben til den er kommet opp og på vei vekk fra plattformen. Dette er mer avanserte metoder enn det som benyttes til vanlig. Derfor har vi også investert betydelig i nye datamaskiner og ansatt 10–12 med siv.ing. eller doktorgrad, sier Hagen.

Les også:

Stupte 65,1 meter med livbåt  

Goliat: «Svak produktivitet og lav ukentlig fremgang»

«Vi har bare en dødsulykke hvert tredje år»