Fra Ekofisk startet Norges første produksjon av olje og gass i 1971. Ved hjelp av vanninnsprøyting, utskifting av installasjoner og ny teknologi vil feltet være lønnsomt i minst 40 år til.
Nylig hadde vi gleden av å delta på Norsk Petroleumsforenings introduksjonsseminar om norsk olje- og gassvirksomhet. Foreningen feirer i likhet med Oljedirektoratet 40-årsjubileum i år. Det var derfor historisk sus over innledningsforedraget til 83 år gamle Fredrik Hagemann. Han var med på å opprette Industridepartementets oljekontor i 1966 og ledet Oljedirektoratet fra 1972 til 1996.
I dag er det rart å tenke på at det var en tilfeldighet som lå bak funnet av olje på Ekofisk. Norges geologiske undersøkelse hadde i 1958 konkludert med at det ikke fantes verken kull, olje eller gass i Nordsjøen. Men en standhaftig direktør i Phillips ville ikke akseptere dette etter funn i Groningen i Nederland.
Phillips fikk tillatelse til prøveboringer, men fant ikke olje. Selskapet hadde egentlig gitt opp og hadde bare en brønn igjen da man fant den første oljen i 1969.
Norske politikere var nærmest uvitende om mulighetene, men ekspedisjonssjef Jens Evensen i Utenriksdepartementets rettsavdeling hadde som Harvard-student kommet i kontakt med amerikanske oljeselskaper, og han forsto viktigheten av nasjonale retningslinjer for oljevirksomheten.
Daværende statsminister Einar Gerhardsen ble påvirket av Evensen, som fikk i oppgave å sikre Norges interesser på kontinentalsokkelen i form av en ny delelinje og økonomiske soner på 200 mil for å utforske og utvinne egne ressurser.
Selv om dette arbeidet primært ble gjort for å sikre norske fiskeriinteresser, ble grenselinjene den viktigste forutsetningen for landets oljeformue. De aller fleste funn i Nordsjøen og Norskehavet er gjort rett innenfor den norske grensen.
Ekofisks rolle i norsk oljehistorie kan ikke vurderes uten å nevne de to alvorligste ulykkene på norsk sokkel. Den sju dager lange utblåsningen på Bravo-plattformen i 1977 og Alexander L. Kielland-ulykken i 1980, der 123 mennesker omkom, har begge fått stor betydning for konstruksjon, materialbruk og sikkerhetsutstyr i Nordsjøen.
Vanninjisering for å øke utvinningen av olje på Ekofisk var kontroversielt. Phillips som operatør var sterkt imot metoden og Oljedirektoratet måtte lokke selskapet med både kortere avskrivningstid og forlenget lisensperiode for å få innført denne teknologien.
Såkalt subseakompresjon, også kalt havbunnsfabrikker, er det neste store teknologiske skrittet i norsk oljeproduksjon. Men den tredje store utbyggingen av Ekofisk viser at teknologi og godt ingeniørarbeid gir nytt liv til gamle felt.
Les også:
Slik skal de holde liv i gullfeltet
Kritisk å holde budsjett på Ekofisk
Én prosent økt utvinning her tilsvarer et middels norsk oljefelt
