Oljeindustrien har fått nye områder tilgjengelige i Barentshavet. Her fra en av Statoils operasjoner i området. (Bilde: Statoil)

OLJE I BARENTSHAVET

Ekspert: – Derfor er det fornuftig også klimamessig å lete etter ny olje

Rystad Energy om olje og klima.

Etter klimaavtalen i Paris og den påfølgende tildelingen av nytt leteareal i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde, har debatten mellom oljemotstanderne og oljetilhengerne gått flittig.

Mens Greenpeace forbereder klimasøksmål mot Norge og professorer mener 23. konsesjonsrunde er i strid med grunnloven, er det også stemmer som mener letingen etter ny olje i nord er bra for klimaet.

Blant dem er oljeanalyseselskapet Rystad Energy. De forventer at eventuell produksjon fra områdene som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde, først kan settes i gang når det nærmer seg 2030. Og det vil være klimamessig fornuftig, ifølge Simon Sjøthun i Rystad.

Grunne reservoarer

– Klimamessig bør den oljen som er mest lønnsom og som har lavest CO2-utslipp være den som produseres, sier Sjøthun til Teknisk Ukeblad.

Det har lenge vært hevdet fra kritikere at lønnsomheten i oljen fra Barentshavet er tvilsom. Blant annet pekes det på Goliat-prosjektet som har hatt kraftige kostnadsøkninger og betydelige forsinkelser.

Dessuten har det blitt pekt på at manglende infrastruktur i Barentshavet kan utgjøre en betydelig kostnad. Sjøthun sier dog at det er en rekke aspekter som viser at det ikke nødvendigvis blir dyrere enn andre steder.

– Grunne reservoarer har blitt framhevet av industrien som en utfordring i Barentshavet. Sånn sett var den siste Wisting-brønnen viktig for å bevise at det er mulig med så grunne horisontale brønner. Statoil brukte også sin nye Cap x-teknologi som en del av søknaden til 23. runde siden det skal kunne redusere kostnadene rundt grunne reservoar og subsea infrastruktur, sier Sjøthun.

– Klimamessig fornuftig

Han fremhever også at det forventes funn i andre størrelser enn på resten av sokkelen, noe som også vil utgjøre en forskjell.

– Store deler av Barentshavet er ikke mer værutsatt enn Norskehavet slik at kostnaden ikke drives nevneverdig. Aasta Hansteen har for eksempel også tekniske løsninger for å håndtere forventet bølgehøyde i området. Funn i Barentshavet er også forventet å være større, noe som vil kompensere for blant annet mindre utbygget logistikk i Nord-Norge, sier han.

Sjøthun mener at det er en helt annen type enn barentsoljen som vil måtte bli liggende i bakken. Han forklarer:

– Nye funn er som hovedregel bedre enn gamle funn. Derfor er det fornuftig også klimamessig å lete etter ny olje. Det er gamle, ulønnsomme og klimamessig dårlige funn, samt utvinning, som krever mye energi – slik som oljesand – som vil bli liggende igjen i bakken, sier han.

 – Kan bli for kostbart

Men det er på ingen måte alle som er enige med Sjøthun i argumentasjonen om at den norske oljen fra Barentshavet er bra for klimaet.

Anders Bjartnes i Norsk klimastiftelse sa i forbindelse med 23. konsesjonsrunde til Teknisk Ukeblad at det er risikabelt å gå inn i de nye områdene.

– Det grunnleggende spørsmålet er om det er plass til olje og gass fra Barentshavet i et stramt karbonbudsjett. I en verden på vei mot nullutslipp vil forbruket av olje og gass falle.  Eventuell olje og gass fra funn i 23. konsesjonsrunde vil først kunne utvinnes fra 2030 og fremover. Det er derfor knyttet stor økonomisk og politisk risiko til beslutningen Tord Lien og regjeringen nå tar, ifølge Bjartnes.

Videre pekte han på at det også handler om det økonomiske aspektet.

– Økonomisk handler dette om at oljen og gassen kan blir for kostbar i konkurranse med stadig billigere fornybar energi og fossil energi det er enklere å utvinne. Gjennom skattesystemet er det den norske staten som tar risikoen ved satsingen på olje og gass i nord.

– En innbitt uvilje

I en større artikkel angående Goliat-prosjektet, var det flere politikere som mente at Goliat spesielt og investeringer i Barentshavet generelt er elendig økonomi.

En av dem var Heikki Holmås (SV).

– Det finnes ingen scenarier for oljeutvinning som har plass til nye investeringer i fossil, med mindre man tror på storstilt fangst av CO2 fra atmosfæren kombinert med lagring. Det er økonomisk science fiction for meg, sa Holmås.

Han mente at dersom klimaavtalen i Paris hadde kommet på plass tidligere ville ikke Goliat vært vedtatt utbygd.

Ikke overraskende var også Miljøpartiet de grønnes Rasmus Hansson svært negativ til videre utvikling av Barentshavet. Han sa følgende om Goliat og Barentshavet.

– Når jeg ser Goliat, ser jeg et gigantisk symbol på konsekvensen av stortingsflertallets innbitte uvilje mot å koble norsk oljepolitikk, norsk klimapolitikk og langsiktig omstilling til et grønt samfunn.

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)