Ny teknologi i bunnen gjør at de som vil beholde fasttelefonen fint kan gjøre det. (Bilde: Colourbox)

FASTTELEFONI

Nytt liv for fasttelefonen

Seiglivet teknologi

Året etter at Teknisk Ukeblad ble etable­rt i 1854 ble Telegrafverket startet­ opp. Signalene gikk som morsekode­ gjennom ledninger.

Den siste telegrafmeldingen i Norge gikk til Russland i 2003.

Da telefoni ble bygget ut på begynnelsen av 1900-tallet var sjefen for Tele­grafverket sterk motstander av den nye teknologien.

 

Sjefen for Telenor Norge, Berit Svendsen, er ikke fornøyd med den usikkerheten som har oppstått rundt nedleggelsen av det gamle fastnettet.

Etter noen oppslag i pressen i fjor og i sommer ble mange bekymret for den gamle fasttelefonen sin. Det er det ingen grunn til, mener Telenor-sjefen.

De som vil ha telefon på veggen eller skrivebordet vil kunne fortsette med det, men det vil bli en annen teknologi som bærer taletrafikken. Og den skal bli like trygg og redundant.

– Jeg er veldig skuffet over hvordan deler av media har skapt et skremmebilde av denne teknologiovergangen og uroet både politikere og folk flest. Selv om jeg fortalte om fakta, ble det utelatt for å gjøre saken saftigere. Faktum er at folk kan beholde fasttelefonen. Dette handler om at nettet blir modernisert, og det skulle bare mangle at vi ikke gjorde det, sier sjefen for Post- og teletilsynet, Torstein Olsen.

Les også: Nå blir det bedre lyd i mobilen

Fasttelefonen lever videre: Sjefen for Telenor Norge, Berit Svendsen, kan berolige alle som er glad i fasttelefonen. Den skal leve videre, selv om infrastrukturen den bruker skal moderniseres­. foto: Odd R. Valmot

Nødt til å skifte ut

– Det er mange grunner til at vi bytter ut teknologien. De sentralene vi har er fra 80-tallet og er gått ut av produksjon for mange år siden. Nå får vi snart ikke service og reservedeler lenger, og det er mangel på fagfolk som kan den gamle teknologien. Teknisk sett er vi nødt til å fornye oss, sier Berit Svendsen.

Kundene velger også andre telefonløsninger: På det meste hadde Telenor 2,4 millioner fasttelefonkunder. Nå er det bare 845.000 igjen, og av disse har cirka 100.000 gått over til ip-telefon.

Overgangen til ip-telefon er en ønsket utvikling.

– Ip-telefoner vil bli et viktig alternativ til de gamle analoge eller digitale fasttelefonene. Folk flest vil ikke merke forskjell på den infrastrukturen telefonen benytter. Den virker på samme måte eller bedre. Vi ser til og med på adaptere som gjør at de som ønsker det kan bruke det gamle apparatet de er vant med, sier Svendsen.

Les også: Snart kan det bli slutt på telefonnummer

Forpliktelse

Det som vil skje er at teknologien i bunnen av den tradisjonelle fasttelefonen skiftes ut. Telenor har en nasjonal forpliktelse til å levere teletrafikk hjem til folk, og den vil de oppfylle.

For de fleste vil det betyr at teletrafikken bruker bredbåndslinjen eller mobilnettet. Det kan være via fiber, koaks eller kobber.

– Selv om kobberkablene ikke lenger skal benyttes til tradisjonell telefoni, vil de brukes til internettrafikk i lang tid fremover. Med ny DSL-teknologi kan vi få opptil 40 Mbit/s over den gamle infrastrukturen – og mer i fremtiden. Kobberet er ikke dødt, og vi planlegger å investere rundt 100 millioner kroner i dette nettet fremover, sier Svendsen.

Les også: – 750 millioner mobiler sårbare for SIM-hack

Bedriftene må handle

For næringslivet betyr utskiftning av fasttelefoniplattformen at de må beslutte hva slags taletrafikk de skal ha i fremtiden.

Den gamle hussentralens dager er talte.

Svært mange bedrifter har allerede gått over til en ren mobilbasert løsning, men ip-telefoni er en god løsning for de som vil ha en fasttelefon på pulten.

– Det er snart ti år siden St. Olavs Hospital i Trondheim gikk over til ip-telefoni. Nav har tatt i bruk Europas største ip-svitsj, så dette peker seg ut som et svært godt og rimelig alternativ for fasttelefoner. Når det gamle jernet forsvinner, opplever bedriftene at de får langt flere muligheter. De kan bruke fasttelefonen på pulten, eller de kan bruke den på pc, nettbrett eller mobil om de vil. Dessuten kan de slippe å investere og ha ansvaret for drift. Telefoni med sentralbord er i ferd med å bli en nettskytjeneste. Selv har vi valgt å tilby Office 365 som en nettskytjeneste til kundene våre, sier Svendsen.

Les også:

Så mye koster surfing i utlandet

– Bredbåndsleverandørene driter seg ut på markedsføring