Nytt landemerke

Det tidligere Philipsbygget som etter ferdigstillingen i 1958 lenge var Norges høyeste bygg, hadde siden 1960 problemer med vannlekkasje gjennom fasaden. I tillegg var fundamenteringen underdimensjonert.

Miljøprosjekt

Prosjektleder Jørgen Evensen i NCC Norge Byggdivisjonen begynte høsten 1999 å rive det gamle Philipsbygget innvendig. Rivingen var et miljøprosjekt i samarbeid med Miljøvernforbundet. 30. april samme år ble det gamle bygget sprengt, og medio juni startet grunnarbeidene til det nye bygget. Tomta ligger på dårlig grunn, og det var rundt 40 meter ned til fast fjell. De omfattende runnarbeidene tok rundt tre måneder.

Det gamle bygget var fundamentert på stålpeler til fjell. Vi var usikre på korrosjonen av pelene og skulle i tillegg bygge to etasjer ekstra med den vektøkningen det ga. Vi gikk derfor i gang med ny fundamentering som bestod av 125 stålkjernepeler ned til fjell, totalt 5000 meter, forteller Evensen.

Utfordringer

Prosjektlederen har hatt en stor logistikkjobb i et trangt og trafikkert område.

Etter at fundamenteringsjobben var ferdig, ble det støpt to glideforskalte betongkjerner i full høyde som stiver av og bærer hele bygget. Her finnes trapperom og heissjakt samt rom for tekniske føringer. Deretter er hver etasje bygd opp med prefabrikerte stålsøyler og hulldekker. Stålsøylene er såkalte samvirkesøyler, istøpt uarmert betong.

Etter hvert som de bygde seg oppover i etasjene, ble alt nødvendig materiale kjørt inn før de la på neste etasje.

Fasadene er rene påhengsfasader som er festet utenpå hele veien opp til topps. Disse består av glass i aliminiumsprofiler som ble skrudd sammen og festet til dekkene.

En etasje per uke

Vi bygde i gjennomsnitt en etasje per uke da dette stod på. Totalt brukte vi 18 uker. Da vi la på toppen, var vi også ferdige innvendig opp til tredje etasje, forteller prosjektlederen.

Bygget er fullsprinklet med to separate rømningsveier og fire heiser til daglig bruk. Innvendig er det brukt teppefliser på gulvet i kontorarealene, og parkett i fellesarealene. Parkeringshuset i kjeller er over to etasjer, hvor også teknisk rom for ventilasjonsaggregater, strøm og vannforsyning, kjølesystem og annet teknisk utstyr befinner seg. Til driften av et bygg av denne typen trengs minst én person på heltid. I en måned har NCC kjørt opplæringsprogram for brukerne både på innbruddssikring, brannsystemer, aggregater og kjølesystem.

Kostbar fasade

Byggets enorme glassfasade gjør de innvendige arealene svært lyse og fine med fantastisk utsikt i de øverste etasjene. Bygget får imidlertid ikke utvendig solavskjerming.

Det er valgt en løsning med dyre, høyteknologiske glass med høy isolasjonsevne i tillegg til innvendig kjøleanlegg og vanlige gardiner, sier Evensen.

Bygget har en høy fleksibilitet. Etasjene er modulbaserte, og innvendige vegger kan lett flyttes etter behov. I tillegg har byggets form og konstruksjon vært svært produksjonsvennlig, ifølge prosjektlederen.

Kravene til prosjekteringen av bygg i denne tiltaks- og risikoklasse er stor. I tillegg til arkitekten Lund & Slaatto arkitekter as, har det vært to konsulenter på byggeteknikk med en egen uavhengig, kontrollerende konsulent og én på brann med en tilsvarende kontrollerende enhet. Det samme systemet er gjennomført innen geoteknikk, lyd, VVS og elektro. I tillegg fungerte egne rådgivere under rivingen og på veiprosjektering.