(Bilde: Mikal Sveen)
MINDRE UTSLIPP:¿ Nye tiltak i gjenvinningsindustrien kan redusere CO2-utslippene med 5,1millioner tonn, sier fagsjef i Norsk Industri, Marit Holtermann Foss. (Bilde: Norsk Industri)

Nye klimatiltak fra gjenvinningsindustrien

  • Industri

I dag gir gjenvinning av papp, papir, trevirke, glass, stål og en rekke andre materialfraksjoner reduserte globale klimagassutslipp på 3,9 millioner tonn CO 2.

– Med nye tiltak kan vi redusere med 5,1 millioner tonn CO 2, sier fagsjef i Norsk Industri, Marit Holtermann Foss.

Stort bidrag

Det tilsvarer 9,5 prosent av de totale norske klimagassutslippene.

– Økt gjenvinning er et viktig klimatiltak, konkluderer rapporten, og mener klimanytten av gjenvinning har fått for liten oppmerksomhet i norsk politikk.

– Det skyldes trolig at nytten av gjenvinning er global og ikke lokal, mener Norsk Industri.



Forbud mot deponering

Norsk Industri mener et av de viktigste tiltakene innenfor gjenvinning er forbud mot deponering, som trer i kraft i 2009.

–Dette er trolig det tiltaket som gir størst klimanytte, sier Marit Holtermann Foss.

Ifølge SSB og SFT deponeres det i dag om lag 2,5 millioner tonn avfall årlig. Av dette utgjør cirka 900000 tonn nedbrytbart avfall.

Viktig tiltak

I tillegg deponeres nærmere 300 000 tonn plast, 100 000 tonn metall og 50 000 tonn glass. SFT anslår at deponiforbundet vil redusere mengden med nedbrytbart avfall til deponi med 620 000 tonn årlig.

– Deponiene slipper ut en god del klimagasser. Ved å gjenvinne isteden blir utslippene redusert, sier Holtermann Foss.

Metaller mest potensial

Gjennomgangen av avfallsfraksjonene viser at alle har potensial for reduserte utslipp.

– Men størst potensial har metallene kobber og aluminium, som er kraftkrevende å produsere, sier Marit Holtermann Foss.

Bedre kildesortering og økt krav om sortering av bygge- og rivingsavfall kan ifølge rapporten redusere utslippene av klimagasser med flere tusen tonn fra kobber- og aluminiumsproduksjonen.



Må ha drahjelp

Norsk Industri har utarbeidet rapporten på selvstendig grunnlag, men viser også til forslagene som allerede ligger i skriftlig form fra Statens forurensingstilsyn (SFT).

– Vi skal distribuere den bredt både til politikere og relevante myndigheter. Vi er avhengig av statlig drahjelp i form av relevante rammebetingelser for å få gjennomført tiltakene, sier Marit Holtermann Foss.