Simulatoren vises på et nedtrekkbar lerret og er koblet til skipets gyro og GPS. Slik kan mannskapet trene på nødsituasjoner med eget fartøy. (Bilde: Ina Steen Andersen)
Det er utviklet ulike treningsprogram, noen for å bli kjent med skipet, andre for å trene på nødsituasjoner tilknyttet oljeinstallasjoner. (Bilde: Ina Steen Andersen)

SMSC

Ny treningssimulator kobler seg direkte til båten

– Gjør øvelsen så realistisk som mulig.

PSV Strilmøy legger ut på rolig sjø, fra kai ved basen i Dusavik i Stavanger. Midt ute på Åmøyfjorden ruller de ned et lerret foran kapteinen, og starter opp treningssystemet.

Ved hjelp av et nettbrett logger brukeren seg på, velger hvilken situasjon som skal trenes på og legger inn informasjon om været utenfor. Slik blir simuleringen mest mulig lik de faktiske forholdene båten opererer i.

Deretter bruker kapteinen fartøyets eget utstyr for å manøvrere seg rundt på sjøen, samtidig som de virkelige bevegelsene til skipet overføres til programmet og speiles på lerretet, slik at han kan utføre oppdraget han ser foran seg.

Når oppgaven er fullført får brukeren umiddelbart en rapport på hvordan øvelsen gikk, med bestått eller ikke bestått og hva som eventuelt ikke ble gjort godt nok.

Kobler til GPS og gyro

SMSCs nye teknologi «Onboard training system» tar simulatoren med ut i supplyfartøyet, og lar mannskapet trene på viktige oppgaver og nødsituasjoner ved hjelp av egen båt.

Ved å koble systemet sammen med båtens GPS og gyro, følger simulatoren fartøyets egne bevegelser.

– Simulatortrening gjennomføres tradisjonelt på land. Ved å kunne bruke eget fartøy og eget utstyr blir treningen så realistisk som mulig, sier Knut Jarle Lysklett i SMSC, til Teknisk Ukeblad.

SMSC har tatt med seg potensielle kunder av det nye treningssystemet ut på sjøen for en demonstrasjon.

Supplybåten Strilmøy, som er eid av Simon Møkster Shipping, har vært med å teste prototypen av systemet de siste to årene.

Les også: Norske stridsbåter blir åtte knop raskere og treffer med første skudd

Simon Møkster Shipping AS har vært med på utviklingen av OTS, ved å teste simulatoren ut på sin supplybåt, Strilmøy. Fartøyet var også vert da SMSC demonstrerte teknologien. Ina Steen Andersen

– Benytter ventetid

Blant dem som har fått være med og teste systemet er kaptein på Strilmøy, Sigurd Byrknes.

– Det er et fint system å bruke, spesielt siden vi kan benytte den ventetiden vi har offshore til å trene. Og så får vi anledning til å trene under ulike forhold ved hjelp av egen båt, sier han til Teknisk Ukeblad.

Kapteinen forklarer at de har brukt treningssystemet ved anledning, gjerne et par ganger i uken. Han opplever at de oftere får brukt ventetiden til noe nyttig.

– Og med systemet får du plutselig en rigg å forholde deg til på åpent farvann, i stedet for at du må se for deg at det ligger en rigg utenfor vinduet. Det blir ikke det samme når du må dikte opp situasjoner. Nå får vi trent skikkelig, under trygge forhold, og du lærer av å trene, påpeker Byrknes.

Les også: Cruiseskip? Nei, det er PGS' nye seismikkskip

Forskningsprosjekt

Ideen til systemet er det SMSC selv som fikk, for nærmere fem år siden.

– Vi ønsket å få til at mannskapene kunne trene ved hjelp av sitt eget fartøy. Det ble et forskningsprosjekt, og vi har fått støtte av Innovasjon Norge. For gode tre år siden kom også Simon Møkster Shipping med som kunde, sier Lysklett.

Han forklarer at Møkster ønsket et system hvor de kunne ble kjent med eget fartøy og utstyr og få trene systematisk med dynamisk posisjonering.

– Vi har nå utviklet en virtuell verden som kommuniserer med fartøyets GPS og gyro. Det er et verktøy som gjør at du kan trene realistisk på nødsituasjoner uten risiko. Du får ikke lov til å legge deg ved en faktisk rigg i Nordsjøen, og koble vekk to thrustere, for å trene på å beholde posisjonen. Nå kan du trene på situasjoner du aldri har kunnet trene på før, og du utnytter ekte vær og vind, poengterer Lysklett.

Har patent på teknologien

Systemet skal også kunne brukes til opplæring av nytt personell, og gi mulighet til å bli godt kjent med eget fartøy.

– Du lærer grensene til båten å kjenne. Hvor mye vind tåler den? Det er vanskelig å trene på uten et slikt system, sier Lysklett.

En annen fordel er at resultatene er koblet til hver enkelt bruker, og loggføres automatisk i en database på land. Brukeren kan umiddelbart lese av poengscore, om øvelsen er bestått eller ikke, og hva som eventuelt gikk galt.

Knut Jarle Lysklett i SMSC viser hvordan treningsprogrammet styres fra et nettbrett, hvor du velger hvilken situasjon du vil trene på, legger inn riktige værforhold og etterpå kan lese av resultatene av testen. Ina Steen Andersen
– Du trenger ikke føre manuelt inn i excel-ark. Og det gjør det også enklere for operatørene å kreve trening, og få tilgang på resultatene, påpeker han.

Så langt ligger det åtte ulike scenarier inne i systemet, men SMSC vil utvikle programmet og legge inn flere etter hvert.

Lysklett kjenner til andre leverendører som har flyttet simulatorer ut på fartøyene, men ingen andre som er koblet til skipets bevegelser slik «Onboard training system» er. SMSC har også patent på systemet i Norge og Australia, og det jobbes med å få det gjennom også i USA.

Les også: Slik er verdens største og mest automatiserte oppjekkbare borerigg

– Som glattkjøring for bil

Blant representantene for oljeselskap og leverandører på demonstrasjonen er Geir Danielsen fra rederiet O. H. Meling & Co. AS og Arvid Longva fra Statoil. De er stort sett fornøyde med det de har fått se.

– Det kan være interessant for oss å se nærmere på. Systemet kan være svært nyttig og gir gode treningsmuligheter. Det virker ganske ferskt ennå, men jeg tror likevel ikke det er lenge før denne typen system vil være standardutstyr, sier rederirepresentanten.

– Dette er situasjoner vi ønsker at mannskapene skal trene på. For eksempel det å gå fra dynamisk posisjonering til manuell, påpeker Longva.

Han sammenligner det med obligatorisk glattkjøringstime, for å få ta bilsertifikatet.

– Det er ikke så vanskelig å styre et fartøy så lenge alt går bra. Men når noe svikter må du vite hvordan du skal reagere, poengterer han.

Les også:

Slik får Snøhetta fasaden til å «glitre som havet»

200 meter lange lasteskip skal dure over havet uten skipsfører

Dette kan bli de nye subsealøsningene i Arktis