Fastlands-Norge er delt inn i seks WiMax-soner, og lisenser er tildelt ulike operatører etter klare kriterier. Situasjonen for bruk av WiMax offshore er mer uklar. Men offshorenæringen har satt ned en arbeidsgruppe for digital infrastruktur som vurderer ulike trådløse nettverksløsninger. De er allerede i dialog med Post- og teletilsynet for å finne de beste WiMax-løsningene for sokkelen.
Lang rekkevidde
– Det er kanskje først og fremst rekkevidden på WiMax som bidrar til at teknologien vil kunne gjøre den trådløse digitale infrastrukturen på sokkelen betraktelig bedre enn i dag. For olje- og gassindustrien er det viktig å være tidlig ute slik at løsningene blir best mulig for brukerne, sier Ingve Guttorm Lode, telekommunikasjonsansvarlig i BP.
I dag brukes WLAN lokalt på den enkelte installasjon. Med en rekkevidde på rundt en kilometer er systemet uegnet til bruk for flytende innretninger som flyttbare rigger og forsyningsbåter.
WiMax-teknologien har under gode forhold en rekkevidde på 20 kilometer eller mer. Årsaken er at WiMax-systemet benytter lisensierte frekvenser i 3,5 GHz -båndet. Dette tillater større effekt fra senderne, og sammen med gode antenner på fartøyene, blir rekkevidden langt større enn i vanlige WLAN-nett.
Nye muligheter
Systemet åpner dermed for nye muligheter for kommunikasjon mellom for eksempel forsyningsfartøy og installasjonene på sokkelen. Med WiMax er det også mulig å sikre at fartøy kan flytte seg til ulike områder på sokkelen uten å måtte koble seg opp til nettet på nytt hver gang de kommer innenfor området til en ny plattform eller operatør.
Lode presiserer at det er svært viktig at olje- og gasselskapene samarbeider om innføringen av det nye systemet, særlig fordi det foreløpig er noe uklart hvordan lisensieringen av WiMax offshore skal foregå.
– Målet er at den nye teknologien skal gi både plattformeiere og eiere av båter og flyterigger en så god kommunikasjonsløsning som mulig, sier Lode. Han har vært en av pådriverne for å få i gang samarbeidet om nye trådløse nettverk offshore.
