Ny retning for EU-forskning

- Programmet gir et uhyre godt tilbud til norske miljøer. Det er bredsprektret og har mange pogramlinjer som passer norsk forskning, sier Gard Titlestad, forskningsrådgiver i den norske EU-delegasjonen i Brussel.

Gjennom Crest, EUs forskningskomite, har Norge som fullverdig medlem hatt anledning til å fremme sine synspunkter. Programmet retter i større grad enn tidligere søkelyset mot områder av norsk interesse, blant annet er marin forskning gitt større plass. Programforslaget fra EU-kommisjonen har vært gjennom mer enn 600 endringsforslag fra parlamentet og omfattende politisk og faglig behandling i medlemslandene.

Belgia, som har hatt formannsvervet i EU, har arbeidet hardt for å få de første utlysningene i annet halvår 2002. Da kan midler tildeles fra 2003, og EU unngår at utbetalingen av midler stanser opp når det 5. rammeprogrammet løper ut ved årsskiftet.

17 milliarder Euro, eller 136 milliarder kroner, skal EU bruke på forskning i perioden 2003-2006. Av dette er 13 milliarder euro satt av til åtte tematiske rammeprogrammer. Det 6. rammeprogrammet bygger på visjonen om Europa som ett forskningsrom, European Research Area, og legger opp til langt større tverrfaglighet og kopling mellom de forskjellige programmene.

Rammeprogrammene er: Genomforskning og medisinsk bioteknologi 2.150 mill.; informasjonsteknologi 3.600 mill.; nanoteknologi, intelligente materialer og nye produksjonsprosesser 1.300 mill.; aeronautikk og romfart 1.000 mill.; matsikkerhet og helse 625 mill.; bærekraftig utvikling 1.850 mill.; innbyggere og ledelse i et åpent europeisk kunnskapsbasert samfunn 225 mill.; anslag over EUs vitenskapelige og teknologiske behov 2.270 mill..

Les mer om EUs forskningspolitikk: http://europa.eu.int/comm/research/