Ny grunnlov for FoU

Trondheim: Årets Lerchendalkonferanse ble i stor grad en forskningsdebatt.

Hovedtemaet, Avindustrialisering eller reindustrialisering - Har Norge en verdiskapningspolitikk? ble en smule punktert av at ingen av debattantene så avindustrialisering som verdt å drøfte.

Det meste dreide seg om verdiskapning og reindustrialisering, via forskning og utvikling.

Statssekretær Helle Hammer fra Næringsdepartementet erkjente fra talerstolen at nærings- og innovasjonspolitikk står meget svakt i Norge, sammenlignet med mange andre land. Etter denne ikke-nyheten - som flertallet av konferansedeltakerne har vært klar over i mange år - fulgte hun opp med en halvtimes politiske trosbekjennelser med lite innhold.

Kirsti Kolle Grøndahl kan, som eks-politiker, tale langt friere. Det gjorde hun, og tok til orde for at det snarest blir opprettet en grunnlovskommisjon som vurderer endringer.

Grøndahl uttrykte forståelse for velgernes frustrasjon over manglende styringsdyktighet i et Storting uten klare flertallskonstellasjoner. Hun pekte på at i Grunnloven er det parlamentariske system overhodet ikke omtalt.

- I Norges Grunnlov, eller i lovverket forøvrig, er det ingen incitamenter som inspirerer eller tvinger poltikerne til å etablere sterke, styringsdyktige flertall.

Grøndal var saksordfører da målet om å bringe norsk FoU opp til OECD-snittet første gang ble behandlet i forbindelse med en stortingsmelding midt på 80-tallet.

- Jeg var den gang overbevist om at det skulle vi klare i løpet av fireårsperioden, sa hun og listet så opp en rekke forhold som kan ha bidratt til å hindre utviklingen.

- Vedtakene er ikke forpliktende nok, de har et festtalepreg.

- Forskning er intet folkekrav, det er alltid noe som er viktigere, for eksempel korridorpasienter.

- Stortingets sammensetning gir få assosiasjoner til forskningsverdenen.

- Forskningslobbyen er ikke sterk, forskerne er ikke flinke nok til å selge seg.

- Forskerne har ikke tilstrekkelig støtte fra eller kontakt med næringslivet.

Kamp mot gründerbedrifter

Fagdirektør Jan Raa fra selskapet Biotech Pharmacon understreket det siste poenget til Grøndal med en kort historisk gjennomgang av forskningsinstituttenes rammebetingelser.

- Frem til midt på 80-tallet fikk instituttene grunnbevilgninger for å produserer kunnskap og resultater. Nå skal de derimot tjene penger, og sloss med gründerbedriftene om de samme offentlige pengene.

Raa mente at denne utviklingen også var godt dokumentert i forskningsinstituttenes årsmeldinger. - For 20 år siden skrev de i sine årsmeldinger hva de hadde oppnådd innen forskning, i dag skriver de om hvor mye penger de har tjent, eller ikke tjent.

Førsteamanuensis Erik Jakobsen fra BI var også inne på penger, og han hellte kaldt vann i blodet på dem som tror at mer penger til forskning løser alle problemer. - Korrigert for forskningsinnsatsen er de kommersielle resultatene av norsk forksning ikke gode.

Jakobsen understreket at dette er vanskelig målbart, men at inntrykket er ganske entydig.

Frp + SV er sant

SVs Øystein Djupedal foreslo å endre lovverket slik at Stortinget kan binde seg selv med for eksempel fireårige forskningsbudjsetter. Han fikk øyeblikkelig støtte fra Fremskrittspartiets Siv Jensen, som mente at dette har Frp allerede foreslått.

- Hovedproblemet er ikke manglende forståelse for forskning i fagkomiteene i Stortignet, hovedproblemet er finanskomiteen og Finansdepartementet, mente hun.

Djupedal kritiserte ingeniørene og forskerne for å holde seg usynlige i den offentlige debatten. Et synspuntk som vakte indignerte reaksjoner hos flere av de universitetsansatte professorene i forsamlingen.