TÅLTE IKKE VINDEN: Disse trestolpene som bar strømledningene i Steigen kommune, knakk tvers av i januar. Sterk vind var årsaken. - Når det gjelder Steigen, har vi foreløpig ikke grunnlag for å si at vedlikeholdet av overføringslinjene var for dårlige. Stolpene er fra 1982 i dette området, og det er ikke gammelt, sa seksjonssjef i NVE, Nils Martin Espegren i begynnelsen av februar. (Bilde: Nord-Salten Kraftlag)
MYE Å SPARE: Vedlikehold og investeringer kan lønne seg på lang sikt. (Bilde: Terje S. Knudsen/Hydro)
GODE NOK: Ifølge NVE er det foreløpig ingen ting som tyder på at kraftstolpene i Steigen ikke var gode nok. Men været tålte de ikke. (Bilde: Nord-Salten Kraftlag)
Avdelingsdirektør i NVE, Marit Lundteigen Fossdal, mener at den nye ordningen sikrer god forsyningssikkerhet for strøm. (Bilde: Bo Mathisen)
UENIG: NVE er ikke enige med Riksrevisjonen i at situasjonen i strømnettet er kritisk. (Bilde: Illustrasjonsfoto Trond Isaksen/Statnett)
(Bilde: Knut Strøm)
Aura Kraftverk.
NY LINJE: Dette kraftspennet går over Sunndalsfjorden til koblingsanlegget på Viklandet hvor det skal bygges en ny 420 kV linje til Istad. (Bilde: KNUT STRØM)
ENDEPUNKT: Koblinganlegget i Fardal i Sogn eer endepunket for den planlagte linjen fra Ørskog.FOTO: KNUT STRØM (Bilde: KNUT STRØM)

NVE får skylda for strømnettproblemer

  • Kraft

Energibedriftenes Landsforening (EBL) advarte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mot å innføre nye økonomiske rammer for nettselskapene.

EBL nådde i fram.

Foreningen frykter at det blir flere slike situasjoner som innbygerne i Steigen opplevde i januar, der de var uten strøm i dagevis.

Nye rammer

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker å premiere de effektive nettselskapene. Fra nyttår ble det derfor innført nye økonomiske rammer.

Men modellen som brukes for å vurdere og regulere nettselskapenes inntekter, skaper sterke reaksjoner i bransjen.

Dropper investering

Næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund i EBL frykter at nettselskapene tjener så mye på å effektivisere at de lar være å fornye nettet.

– Beregninger som selskapene selv har gjort viser at helt nødvendige reinvesteringer ikke vil bli lønnsomme med den nye modellen. I tillegg vil den sette en stopper for mange viktige nyinvesteringer.



– Dårlig distriktspolitikk

Ifølge Svartsund blir det størst problemer i distriktene.

– I områder med få brukere og lange nettlinjer, vil det ikke bli lønnsomt for nettselskapene å fornye linjene før det kommer mange og svært lange strømavbrudd.

Utgangspunktet til NVE var å lage en mindre kompleks ordning enn tidligere. Men ifølge Svartsund er det svært vanskelig å forstå hvordan NVE kommer fram til tallene sine.

– Det er en kjent økonomisk modell. Men det er uklart hvordan NVE foretar beregningene sine ettersom den er svært lite transparent. Dermed vil vi heller aldri kunne forklare modellen til kundene våre, sier han.



Beinhardt pengefokus

Kjetil Storset, fagsjef i Skagerak Nett, er også skuffet over den nye nettreguleringsordningen.

– Problemet med ordningen er at det lønner seg å la være å investere, helt til man går på en skikkelig smell. På samme måte kan det sikkert være lønnsomt å la være å ta service på bilen i en periode, men verkstedregningen blir antagelig svært stor når bilen først bryter sammen.

Han mener at selskapene kommer til å konsentrere seg om å drive billigst mulig, uten å ta samfunnsøkonomiske hensyn.

– Vi i Skagerak Nett kommer nå til å ha et beinhardt fokus på pengene framover. Blant annet reduserer vi bemanningen med 78 årsverk. Dette kommer også til å skje i resten av bransjen.



Uoversiktlige analyser

Storset mener at mange nettselskap kan bli målt til å være effektive, uten å egentlig være det.

– Et eksempel er at dersom linjene går gjennom skog, kan effektiviteten stige med 40 prosent i forhold til dagens ordning. Dette er urimelig.

– Modellen som brukes gjør kostnadsbildet uklart fordi det er umulig å sammenligne regnskapstallene til selskapene. Dermed vil det bidra til større usikkerhet og uforutsigbarhet.

Han syntes det er merkelig at NVE ikke hører mer på bransjen i denne saken. Men han lover NVE knallhard kamp videre.



– Dobbeltkommunikasjon

NVE fastholder at den nye modellen vil sikre reinvesteringer i nettet.

– Vi mener at den nye ordningen vil bidra til at investeringene holdes på et nivå som sikrer god forsyningssikkerhet for strøm. Samtidig oppmuntres selskapene til å drive effektivt, skrev avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal i en melding før nyttår.

Men på den andre siden sier NVE også at de nye modellene for å beregne hva kostnadsnivået til nettselskapene bør ligge på verken kan, eller skal ha, betydning for insentivene til reinvesteringer og nyinvesteringer. Det skal blant annet styres med lover og forskrifter.

– De sier jo to forskjellige ting, sier Storset.

Metoden NVE har benyttet til å sammenligne kostnadsnivået i nettselskapene kalles Data Envelopment Analysis (DEA-metoden). Metoden skal være vitenskapelig anerkjent og benyttes i flere andre land og sektorer. Direktoratet har også vurdert alternative metoder, men disse er blitt forkastet.



Omstridt metode

Bransjen mener at resultatene fra de såkalte DEA-modellene for beregning av kostnadsnormene inneholder metodiske svakheter som gir uklare investeringsinsentiver. Derfor ønsker den en utsettelse på fra to til fem år for å foreta ytterligere utredninger. Men NVE vil ikke godta en utsettelse. De vil heller foreta løpende justeringer av de nye modellene.

– Vi mener at en utsettelse i påvente av nye utredninger vil være uheldig på grunn av det lange tidsetterslepet mellom investeringstidspunktet og oppdatering av inntektsrammene som dagens modell medfører, hevder direktoratet.



Åpner for nyinvesteringer

Både Svartsund i EBL og Storset i Skagerak Nett er fornøyde med at NVE har gjort noen endringer siden planene ble presentert. De ser spesielt positivt på at de har valgt å heve risikopremien fra 2,7 prosent til 3,1 prosent. Dette kan utløse nye investeringer i nettet.

NVE innfører også en ny ordning som gir kundene kompensasjon ved svært langvarige avbrudd. Ifølge direktoratet vil denne bidra til at selskapene nøye må vurdere kostnadene ved å utsette nødvendig vedlikehold eller investeringer.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''""""""""""""""

Slår alarm om aldrende strømnett

– Strømnettet i Norge blir stadig eldre, og dermed øker sårbarheten, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport for 2005 (NSBR-05), som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) står bak slår fast at fare for strømbrudd øker.

– Det kan synes som at kraftnettets evne til å motstå store påkjenninger er i ferd med å svekkes, og det er bekymringsfullt. Overvåking avdekker en tendens til lavere leveringspålitelighet de siste årene, sier DSBs direktør Jon A. Lea i en melding.



Dårligst i sentrale strøk

Tallene viser at det er luftnettet, og da spesielt regional- og sentralnettet, som har en høy gjennomsnittsalder i forhold til anslått teknisk levetid. I følge DSB er tilstanden relativt sett er dårligere i sentrale strøk der utbyggingen av elektrisitetsforsyningen kom først i gang.

– Hvis tekniske komponenter har lenger levetid enn de menneskene som lagde og monterte dem, er det fare for at kunnskap om komponentene går tapt. Vi må stille spørsmålet ”hvor går skjæringspunktet mellom effektiv bruk av infrastruktur og uforsvarlig drift på bekostning av sikkerheten i samfunnet".



Manglende vedlikehold

– DSB har i flere år påpekt at vedlikehold og reinvesteringer i for stor grad neglisjeres av nettselskapene. Det er grunn til å etterspørre i hvilken grad nettselskapene ivaretar sine forpliktelser, sier Lea.

""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""

Ny økonomisk regulering av nettselskapene

Hensikten med den nye ordningen er at nettselskapene skal effektivisere driften.

NVE vil i større grad enn tidligere bruke normtall, i tillegg til selskapenes egne regnskapstall, til å fastsette nettselskapenes tillatte inntekter. Normkostnaden vil blant annet ta hensyn til geografiske ulikheter slik at selskaper som driver under vanskelige geografiske og klimatiske forhold, ikke skal straffes av den grunn.

Inntektsrammene fastsettes dels på grunnlag av det enkelte nettselskaps egne kostnader, avskrivninger og avkastningsgrunnlag i tidligere år og dels på grunnlag av informasjon fra sammenlignende effektivitetsanalyser. I det forrige reguleringsregime ble det lagt mest vekt på selskapets egne kostnader og relativt liten vekt på resultatene fra effektivitetsanalysene.

60% norm

I den nye reguleringsmodellen vil selskapets egne kostnader tillegges 40 prosent vekt, mens en kostnadsnorm som NVE har beregnet for selskapet, vil tillegges 60 prosent vekt.

NVE beregner kostnadsnormen for det enkelte selskap ved hjelp av sammenlignende effektivitetsanalyser. I en overgangsperiode på to år vil vekten på kostnadsnormen bli redusert fra 60 til 50 prosent.

I gårsdagens reguleringsregime ble grunnlaget for inntektsrammene oppdatert kun hvert femte år. Det kan derfor ta mange år før en investering og andre kostnadsøkninger slår ut i økte inntektsmuligheter for selskapet. Det tar også lang tid før effektiviseringstiltak i selskapet slår ut i form av lavere nettleie til kundene. Fra og med 2007 oppdateres grunnlaget for inntektsrammene årlig. Tidsetterslepet mellom endring i inntektsramme og endringer i selskapenes kostnader er dermed redusert til et minimum.