(Bilde: Morten Gulden/Arve Hoem)
KRAFTLINJESTRID: ¿ Hvis vi skal gå bort fra prinsippet om lik behandling, så bør politikerne vurdere en særlov for Hardanger. Hvis ikke vil domstolene overprøve en slik beslutning, sier NVE-direktøren. (Bilde: Morten Gulden/Arve Hoem)

NVE-direktøren: – Trenger nasjonal plan for kraftlinjer

  • Kraft

Vassdrags- og energidirektør i NVE, Agnar Aas, har mange hundre kilometer med 420 kV-linjer liggende til behandling på sitt bord. I alle sakene er det krav om kabling.

Hvis Hardanger nå skal vinne fram med sitt krav om en sjøkabel – og politikerne vedtar at skal være et engangstilfelle, mener Agnar Aas at det er fornuftig å vedta en særlov for Hardanger.

– Hvis vi skal gå bort fra prinsippet om lik behandling, så bør politikerne vurdere en særlov for Hardanger. Det bør stå veldig sterkt juridisk, hvis ikke vil domstolene overprøve en slik beslutning, sier NVE-direktøren.

KLARERE RETTNINGSLINJER: - Vi burde laget en Nasjonal Transportplan for kraftlinjeutbygginger, mener NVE-sjef, Agnar Aas.
KLARERE RETTNINGSLINJER: - Vi burde laget en Nasjonal Transportplan for kraftlinjeutbygginger, mener NVE-sjef, Agnar Aas. Mona Sprenger

Likebehandling

Aas viser til at ordfører fra kommuner som blir berørt av linjene Ørskog-Fardal og Balsfjord-Hammerfest har kjent sin besøkelsestid etter at regjeringen gikk inn for en ny gjennomgang av sjøkabelalternativet.

– Vi forholder oss til det Stortinget har vedtatt, og likebehandling er førende i vår behandling av konsesjonssøknader.





Trenger en Nasjonal Transportplan

NVE-direktøren synes at det er problematisk at det politiske kommer så sent inn i prosessen.

– Vi burde laget en Nasjonal Transportplan for kraftlinjeutbygginger, da kunne vi kanskje unngått å få slik oppmerksomhet rundt enkeltsaker. Vi må forankre overordnede prinsipper på en bedre måte.





Kommer store konflikter

Aas tror derimot ikke at det er mulig å unngå konflikt.

– Vi kan ikke definere oss bort fra konfliktene. Det har jeg ingen tro på. Vi ser akkurat den sammen debatten andre steder i Europa. Det kommer til å bli store konflikter, hvor klimaløsninger står opp mot naturvern.





Miljøinngrep

I dag er Stortingets politikk for kabling av høyere spenningsnivå svært restriktiv. Jord- og sjøkabel er kun aktuelt der det kan gi en særskilt miljøgevinst.

MILJØKONSEKVENSER: Også kabling har store miljøkonsekvenser, understreker NVE.
I dag er Stortingets politikk for kabling av høyere spenningsnivå svært restriktiv. Jord- og sjøkabel er kun aktuelt der det kan gi en særskilt miljøgevinst. MILJØKONSEKVENSER: Også kabling har store miljøkonsekvenser, understreker NVE. Mona Sprenger

– Jord- og sjøkabler er også et betydelig miljøinngrep, sier Aas. Han viser til at jordkabel krever en bred grøft og en kjørbar atkomst til bruk ved vedlikehold og reparasjoner. Mens sjøkabler medfører brede grøfter og arealkrevende koblingsstasjoner.





40 milliarder

I tillegg er kabler dyrt:

– Vi kunne lagt hele distribusjonsnettet i Hardanger, Voss og Samnanger i kabel, for det det koster å kable en 420 kV linje fire kilometer, forteller seksjonssjef Tormod Eggan.

NVE anslår at det vil koste 40 milliarder kroner å kable 50 prosent av sentralnettet.

– Hva baserer dere disse tallene på?

– Det er erfaringstall. Det koster sju til åtte ganger mer å kable enn å bygge luftlinjer, sier Eggan, som understreker at regningen havner hos strømkundene.





Første gang

Men det er teknisk realiserbart å legge en sjøkabel i Hardanger, mener NVE.

– Det har derimot aldri før blitt gjort noe lignende. Teknologien må utvikles og vi har ikke noe erfaringsgrunnlag for denne typen dybder og lengder, sier seksjonssjef i NVE, Nils Martin Espegren.

– Hvor langt fremme er Norge på dette området?

– Vi er blant dem som har kommet lengst, forsikrer Aas.





Politikerne bestemmer

Uansett hva som blir utfallet av den nye gjennomgangen av sjøkabelalternativet, vil NVE gjøre som politikerne sier, forsikrer Aas.

– Vi vil selvfølgelig tilpasse oss de rammene som vedtas politisk.