– Det er en stor tildeling, den største for oss så langt, sier Thomas Hårklau, daglig leder i Kitemill.
Selskapets løsning er blant 32 småskalaprosjekter som får støtte gjennom EUs ordning for å dekarbonisere økonomien. Kitemill får 3,35 millioner euro (knappe 35 millioner kroner) av potten på totalt 118 millioner euro.
Kitemills vindkraftverk består av et fly (drage) festet til en turbin på bakken. Flyet flyr oppover i spiral mens det trekker ut en vinsj fra bakkestasjonen. Dette genererer elektrisitet.
Til nå har de testet flyene på Lista. Planen er å bruke EU-midlene til å oppskalere til større fly.
– Denne tildelingen bidrar til at vi får etablert den første modellen av flyet vi har tenkt å gå videre til kommersiell skala med. Vi kaller det KM2-plattformen, sier Hårklau.
Dobbelt vingespenn
Den nye modellen (KM2) skal ha dobbelt så stort vingespenn som de som testes ut på Lista (KM1), og fem ganger høyere nominell effekt. Storskalaversjonen skal etter planen være klar for testing i slutten av 2022.
Da kan det også bli aktuelt å flytte testingen til et nytt sted.
– Etter hvert blir det viktig å samle testingen på ett geografisk område. Vi vet ikke hvor det blir ennå, men vi samarbeider med Green Flyways, så Røros- eller Østersund-området er aktuelt, sier Hårklau.
Green Flyways er en testarena for autonome luftfartøy, fly og droner i luftrommet mellom Røros og Østersund.
Kjøpte partnere
Kitemill kjøpte i fjor opp den skotske samarbeidspartneren KPS. Med på kjøpet fikk de tilgang til software, patenter, simulatorer og digitale verktøy.
.png)
Tidligere i år kjøpte de også opp den nederlandske samarbeidspartneren E-kite. Alle ansatte har bidratt til at Kitemill nå får midler fra EU, ifølge Hårklau.
– Kitemill-teamet på Lista legger inn en utrolig stor innsats med FoU. Teamet fra E-kite og teamet og tidligere CEO fra KPS har også gjort betydelige bidrag til at vi får disse midlene, sier han.
– Toppdivisjon
Det er Enova som har ansvaret for EU-ordningen i Norge. Jo‑Kristian Stræte Røttereng, seniorrådgiver og ansvarlig for ordningen i Enova, sier at det er en stor prestasjon å komme gjennom nåløyet.
– Dette er blant de største ordningene for klimateknologi som finnes, så det er virkelig en god prestasjon å nå gjennom blant de over 200 søkerne. Jeg er glad for at et norsk prosjekt når opp i toppdivisjonen for finansiering av klimateknologi, sier Røttereng.
Også klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er glad for tildelingen.
– Det er gledelig at Kitemill har kommet gjennom dette trange nåløyet – dette er en veldig spennende teknologi! Norge var blant mindretallet av land som ble tildelt støtte i denne runden. Dette er et resultat av våre fremragende teknologimiljøer med store muligheter innenfor klimateknologi, skriver Rotevatn i en epost.
En av de første
Prosjektet Kitemill får støtte til kalles Norse airborne wind energy project (NAWEP). I prosjektbeskrivelsen heter det at de skal bygge og drifte en av verdens første luftbårne vindenergiplattformer som er koblet til strømnettet.
Hvis testene blir vellykket, skal de skalere opp og forsøke å konkurrere på pris med tradisjonelle vindkraftverk. De ser for seg at produksjonskapasiteten skal være 1,2 MW (12 systemer på 100 kW hver).
Godkjenner å bruke drager til vindkraft – norske gründere jubler
