Bevisst satsing på å slippe fri offentlige datasett plasserer Norge høyt på to globale rangeringer. (Bilde: Colourbox)

ÅPNE DATA

Norske data i verdenstoppen

Men vi henger etter på sentrale områder for åpne data.

Staten har kommet et godt stykke på vei med sitt frislipp av offentlige datasett.

Nylig kom det to studier på området, og de plasserer begge Norge helt i verdenstoppen.

Open Knowledge Foundation publiserte sin Open data census der Norge endte på fjerde plass av 75 land.

Her finner du en ganske pedagogisk interaktiv tabell over hva det enkelte land er god på og hvor det svikter.

For eksempel kan du enkelt klikke deg frem til at den norske staten sitter på detaljert informasjon om hva hver eneste krone i statsbudsjettet brukes til.

MEN: Disse dataene er ikke tilgjengelig for andre enn forvaltningen selv.

Til sammenligning har både Storbritannia og USA egne nettsider hvor enhver kan studere slike detaljer.

Les også: – Mange tror mobilsamtaler allerede er kryptert ende til ende

Bykser oppover

Den andre studien er Open data barometer i regi av Web Foundations og Open Data Institute.

Her havner Norge på femte plass av totalt 77 land. Web Foundation utførte også en lignende studie for ett år siden, og da var Norge helt nede på 21. plass.

Årsaken til oppturen er en bevisst politisk strategi om å åpne opp offentlige data. Arbeidet koordineres av Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi.

– Så langt i år er antall datasett som ble registrert på data.norge.no femdoblet, og det fortsetter å øke. Hos oss merker vi også en stor økning i organisasjoner som tar kontakt for å åpne opp sine data, sier seniorrådgiver Heather Broomfield hos Difi.

Les også: Norge står på NSAs samarbeidsliste

Dyp analyse

Slike rapporter rangerer ofte landene ved å telle det totale antallet datasett i hvert land.

Disse to gjør imidlertid en dypere analyse av datasettene og vurderer andre indikatorer, som støtteapparat, politikk for åpne data og viderebruksmiljø.

Open data census utfører en dyp analyse av utvalgte datasett. Datasettene er valgt i samråd med internasjonale åpne data-eksperter basert på bredde og relevans.

Les også: Stortinget får egen app

De 10 datatypene er:

  1. Valgresultater på nasjonalt nivå
  2. Foretaksregister
  3. Statlige kartdata i lav oppløsning på 1:250.000 eller bedre
  4. Statsbudsjettet (høyt nivå - utgifter etter sektor)
  5. Statsbudsjettet (detaljert - transaksjonsbaserte nivå data)
  6. Lovgivning (lover og forskrifter)
  7. Statlige statistiske data (økonomisk og demografisk informasjon)
  8. Postnummerdatabase
  9. Rutetabeller for offentlig transport
  10. Miljødata om viktige kilder til miljøgifter, som beliggenhet og utslipp

Norge skåret bra i mange av disse vurderingene, takket være organisasjoner som har åpnet opp data for viderebruk.

Dette er Ruter, Finansdepartementet, Brønnøysundregistrene, Stortinget, Statens kartverk, Statistisk sentralbyrå, Posten Norge og Miljøstatus.no.

Norge ligger derimot på etterskudd på offentlige utgifter og lovgivningsdata, i forhold til landene som ligger høyere på rangeringene.

Les også: 4 teknologier som vil forandre livene våre kraftig

Ekspertise

Open data barometer bygger sin rangering på en kombinasjon av faglige ekspertvurderinger basert på undersøkelser, samt tre konkrete indikatorer:

  • Readiness identifiserer i hvilken grad et land har på plass det politiske, sosiale og økonomiske grunnlaget for å realisere de potensielle fordelene med åpne data.
  • Implementering identifiserer i hvilken grad regjeringen har publisert en rekke nøkkeldatasett for å støtte opp under innovasjon, ansvarlighet og en forbedret sosialpolitikk.
  • Nye effekter/virkninger identifiserer i hvilken grad åpne data har ført til positive effekter.

Les også: Vil vi virkelig at supermarkedet skal vite akkurat hva vi kjøper?

Ting tar tid

Norge klarer seg godt i Readiness og Implementering, men har fortsatt mye å gå på knyttet til effekter/virkninger.

– Årsaken er at strategien med åpne data er ganske fersk. Det vil ta litt tid før vi ser effekten av at data blir gjort tilgjengeloig, sier Broomfield hos Difi.

– Hvorfor er det viktig å slippe fri offentlige data?

– For det første bidrar det til et mer åpent og opplyst demokrati. Og dette er ressurser som kan bidra til innovasjon i næringlivet. Ifølge en analyse fra McKinsey kan dette gi en årlig verdiskaping på 3000 milliarder US dollar på verdensbasis i form av tjenester, apper og big data-analyse, sier Broomfield.

– For det tredje kan deling av data mellom fagområder i offentlig sektor gi en langt mer effektiv forvaltning, forklarer hun.

Les også:

Norman Sharks nye partner angivelig brukt av Assad-regimet

– Mange tror mobilsamtaler allerede er kryptert ende til ende

Nytt system for togmobil blir sju måneder forsinket