(Bilde: Holm, Morten)
Norske bedrifter er trege med å forplikte seg til å følge FNs prinsipper for ansvarlig næringsliv. 46 personer omkom i arbeidsulykker i 2008. Her fra en ulykke på en byggeplass i Bispegata i Oslo sentrum.
Kristian Rudsta Andersen, næringslivskontakt i FNs utviklingsprogram UNDP, jobber med å få norske bedrifter til å forplikte seg til å følge FNs prinsipper for ansvarlig næringsliv.

– Norske arbeidsulykker dysses ned

  • Karriere

Global Compact

Global Compact ble dannet på initiativ fra FNs generalsekretær Kofi Annan i 1999.

Bedriftene som slutter seg til Global Compact forplikter seg til å støtte 10 prinsipper om menneskerettigheter, arbeidsstandarder, miljø og korrupsjonsbekjempelse.

Det koster ingenting å forplikte seg til denne avtalen, men man må være åpen og ærlig når det gjelder de forbedringsmulighetene man ser, og å rapportere på disse til FN-systemet en gang i året.

– Grove arbeidsulykker som skjer i Norge, havner bak i avisene som notiser. Skjer tilsvarende hos en norsk bedrift i Qatar eller i Bangladesh, blir det hovedoppslag. Dette er skadelig for norsk næringsliv fordi det kan gjøre selskapene mindre påpasselige hjemme, samtidig som norske aktører blir redde for å satse i nye markeder, sier Kristian Rudsta Andersen (innfelt), næringslivskontakt i FNs utviklingsprogram UNDP.

Han viser til at antall dødsulykker på jobb har steget i Norge de siste to årene.

Per 3. desember hadde Arbeidstilsynet registrert 46 dødsulykker i 2008, mot 31 i 2006.

Vil ikke forplikte seg

Rudstad Andersen jobber med å få norske bedrifter til å forplikte seg til å følge FNs prinsipper for ansvarlig næringsliv.

14Kun 28 norske foretak har forpliktet seg siden ordningen kom i 2000. Holdningen hos bedriftene er at de er gode nok.

– Norske bedrifter mener de har fokus på HMS og andre miljøutfordringer, og ser det ikke som nødvendig å engasjere seg mer, sier Rudsta Andersen.

FNs program Global Compact kom allerede i 2000, og har som mål å få selskaper verden over til å forplikte seg til å respektere menneskerettigheter og arbeidsstandarder, jobbe for miljøet og unngå korrupsjon.

Bedre i Danmark og Sverige

I Danmark og Sverige har henholdsvis 104 og 59 virksomheter forpliktet seg til å følge opp og rapportere om hvordan bedriften har forbedret seg innen for eksempel arbeidsforhold, mot kun 28 i Norge.

– Tallet i Norge er for lavt. Det er viktig å innse at man har et forbedringspotensial. Bedriftene bør være åpne om hvilke utfordringer de har, sier Rudsta Andersen.

Problemet ligger hos mellomstore bedrifter, som ikke er børsnotert, ifølge Rudsta Andersen.

– Hvis noen kjører av veien på vei til jobb i Norge, er det sjåføren eller veimyndighetene som får spørsmålene, ikke bedriften vedkommende skulle til. I Norge er det ikke fokus på skyld, mer på at det er en tragedie, sier UNDP-representanten.

Store bedrifter er med

Blant bedriftene som har forpliktet seg til å jobbe for blant annet menneskerettigheter, er Aker Solutions, Det Norske Veritas, Kongsberg Gruppen, Hydro, Orkla, Statkraft Norfund Power Invest og StatoilHydro.

– For Hydro har det vært en selvfølge å være med på Global Compact fra starten, vi var blant de første selskapene som signerte i 2000, sier pressekontakt Lars Nermoen i Hydro.

Hydro bruker den årlige rapporteringen til FN som et viktig forbedringsverktøy.

– Vi ønsker å vise åpenhet rundt disse spørsmålene, sier Nermoen.

– Bra tiltak

Også Kongsberg Gruppen mener det er en fordel å være med.

– Vi er med fordi vi synes dette er et bra tiltak fra FNs side, og fordi vi støtter de ti prinsippene om menneskerettigheter, miljø, antikorrupsjon og arbeidsstandarder, sier CSR-ansvarlig Nils Molin i Kongsberg Gruppen.

Han oppfordrer gjerne andre norske bedrifter til å delta i ordningen.

– Ved å være med, viser du eksternt at du tar disse tingene på alvor. I tillegg får man delta i norske og nordiske nettverk, noe som er viktig å ha når du jobber med samfunnsansvar, sier Molin.