PLASSERING: Radarvarsleren plasseres på et strategisk sted i nærheten av lufthinderet. Øverst VHF-antenne, under radarpaneler med antenner som dekker 360 grader, og nederst solcellepanelene. (Bilde: OCAS)
PLASSERING: Radarvarsleren plasseres på et strategisk sted i nærheten av lufthinderet. Øverst VHF-antenne, under radarpaneler med antenner som dekker 360 grader, og nederst solcellepanelene. (Bilde: Ocas)
PLASSERING: Radarvarsleren plasseres på et strategisk sted i nærheten av lufthinderet. Øverst VHF-antenne, under radarpaneler med antenner som dekker 360 grader, og nederst solcellepanelene.
PLASSERING: Radarvarsleren plasseres på et strategisk sted i nærheten av lufthinderet. Øverst VHF-antenne, under radarpaneler med antenner som dekker 360 grader, og nederst solcellepanelene.
Kraftspenn merkeballonger (Bilde: Ocas)
PILOTER: Ocas gründere Morten Mørk (t.h.) og Rolf Bakken er begge flygerutdannet og har selv erfart hvor mangelfull dagens merking av lufthindre er. (Bilde: Finn Halvorsen)
FLYGER OG GRÜNDER: Morten Mørk var aktiv flyger til 1993. Så jobbet han seks år som skipsmegler for å legge seg opp penger til å starte Ocas AS i 1999. (Bilde: Finn Halvorsen)
Sigurd og Jan Roar Pleym, Ocas (Bilde: Finn Halvorsen)
Sigurd og jan Roar Pleym (Bilde: Finn Halvorsen)

Norsk radar mot luftfartshindre

  • ikt

Kollisjon med kraftledninger representerer over 10 prosent av alle luftfartsulykker i Norge. Utover tap av menneskeliv går også store materielle verdier tapt.

Ocas satte seg som mål å utvikle verdens første velfungerende og kostnadseffektive varslingssystem for luftfartshindre.

Kvalitetstempel

Systemet, som har samme navn som bedriften (OCAS = Obstacle Collision Avoidance System), er nå godkjent av luftfartsmyndighetene i Norge og USA, og fra 1. april også av Canada.

– Etter seks og et halvt års utviklingstid og flere titalls millioner utviklingskroner er det derfor hyggelig nå å kunne sette i gang med kommersielt salg i disse landene. Den første norske installasjonen leveres 11. august til BKKs kraftspenn over til Osterøya, sier administrerende direktør Morten Mørk.

Dekker Ormen-spenn

Et par uker senere følger Statnetts kraftspenn over Rombakksfjorden nord for Narvik.

Det nye kraftspennet til Ormen Lange skal også dekkes. Totalt er det solgt 10 anlegg for levering i Norge og USA i 2006.

Hver installasjon vil koste mellom 600.000 kroner og 1 million kroner, avhengig av hvilken strømforsyning som er påkrevet på det aktuelle stedet. Mørk forteller at de budsjetterer med en omsetning på vel 70 millioner kroner i 2007 og 120 millioner året etter.



Avansert teknologi

Radarsystemet installeres i en mast på eller i nærheten av hinderet. En hovedutfordring var å utvikle en tilstrekkelig effektgjerrig radar som kan operere på strømforsyning fra egne solceller uavhengig av ekstern strømforsyning.

– Utviklingsarbeidet har fra starten foregått med innleid kompetanse fra Sintef IKT og Kitron Utvikling. Noen av disse folkene er i dag ansatt hos oss, sier Mørk. Av dagens i alt 12 ansatte har åtte teknisk bakgrunn.

Med en gang radarsystemet oppdager at et fly nærmer seg på kollisjonskurs med hinderet, aktiveres varslingsrutinene.

Sonevarsling

De foregår i flere trinn. Når flyet har eksempelvis 30 sekunder flytid igjen før eventuell kollisjon, aktiveres lys som er montert på begge sider av kraftspennet. Disse slokkes automatisk etter 60 sekunder.

Neste sone kan være 20 sekunder flytid. Da sendes radiosignaler ut på alle VHF-radiokanaler som er avsatt for luftfartsformål. Pilotene får på denne måten akustisk varsel inn på øret.

Grensene for når varslingsrutinene skal aktiveres kan kontrolleres og endres fra Ocas’ kontrollsenter i Oslo. Dette fører også en kontinuerlig kontroll av alle installerte anlegg. Dersom et anlegg er ute av drift, sendes automatisk melding til flygernes NOTAM-system (NOTices for AirMen).

Ocas’ system varsler alle fly uavhengig av flytype eller nasjonalitet. Det krever ingen ekstra installasjon i flyene.



Partnere

Mørk innrømmer at det ikke har vært bare lett for en liten bedrift fra Norge å få til de nødvendige godkjenninger i et internasjonal miljø med mektige Federal Aviation Administration (FAA) i USA i spissen.

– Vi har helt fra starten vært bevisst på å etablere et godt samarbeid med alle impliserte parter, det vil si de enkelte lands luftfartsmyndigheter, flygerne og eiere av luftfartshindre som nettselskaper, eiere av vindmølleparker, kringkastingsselskaper med flere. Statnett har vært en viktig premissgiver og Avinor og Luftforsvaret har vært aktive samarbeidspartnere, sier Mørk.

Med dette som ballast har de fått etablert et Ocas prosjektprogram i FAA, som i en periode har testet og demonstrert systemet i USA med påfølgende godkjenning som resultat. Dette har igjen ført til at også de kanadiske luftfartsmyndighetene har godkjent systemet.



Stort marked

Mørk anslår markedspotensialet for radarvarsleren i Norge til ca. 1000 anlegg. Men dette er bare småplukk i forhold til USA, hvor tallet trolig er 200.000 eller mer.

– Strategien for hvordan vi skal angripe det amerikanske markedet er ennå ikke helt på plass. Men det synes opplagt at vi må ha en amerikansk partner og sluttproduksjon der borte, sier Mørk.

Men selve radarenheten skal fortsatt produseres hos Kitron i Arendal, som også forestår sluttproduksjon av de første seriene.