KLAPPSALVER: Fra venstre Ivar Johansen og Øyvind Guldbrandsen fra Norsk Astronomisk Forening, Romsenterets Erik Tandberg, NRKs Hallvard Sandberg og professor Olav Kjeldseth-Moe ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO var overmåte begeistret for tidenes menneskeskape stjernesmell på direkten. Foto: Atle Abelsen

Norsk jubel for amerikansk suksess

  • naturvitenskap

Klappsalvene hos Norsk Romsenter på Skøyen var nesten like rungende som i Nasas kontrollrom i Pasadena da komethammeren Impactor knuste inn i kometen Temple 1 i går morges.





Selv om norsk og europeisk romindustri ikke deltar i dette prosjektet, regner forskerne ved astrofysisk institutt med at rådata fra prosjektet vil være verdifull informasjon i deres egne prosjekter.

– De som har sittet og arbeidet med dette prosjektet i årevis vil selvsagt ha et forsprang på oss andre. Men vi regner med å kunne bruke rådataene så snart de er tilgjengelige, håper professor Olav Kjeldseth-Moe ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO.

Lange studier

Han viser dessuten til de neste dagene og ukene som vil bli viet studier av krateret og støvskyen som ble kastet ut av kometen ved sammestøtet.

– Vi er delaktige i to jordobservatorier på Kanariøyene, og vil hente inn data som kan fortelle oss mye blant annet om kometens bestanddeler.

Han tror ikke at forurensninger fra komethammeren Impactor eller prosesser ved selve sammenstøtet vil være noen vesentlige feilkilder når dataene skal analyseres. Komethammeren Impactor besto blant annet av nærmere 200 kg kobber. Sammestøtet utløste dessuten en ergi i treffpunktet på hele 19 gigajoule (GJ), en kraft som kan både splitte molekyler og danne nye.

– Dette håndterer vi ved hjelp av modelleringer og avansert analyse, understreker han.

Ser fram til Rosetta

Seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter er glad på vegne av amerikansk romfart og internasjonal romforskning. Nå ser han fram til at den europeiske kometsonden Rosetta skal fore astrofysikere og andre romforskere med data fram til 2014–2015, da den kulminerer ferden med å lande en sonde kalt Philae på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko mer enn 500 millioner kilometer fra Jorda.

– Både Astrofysisk Institutt og FFI har bidratt med ekspertise under bygging av sonden og i prosjektet, påpeker han.