Norsk industri gir bort "arvesølvet"

Sett i lys av at vi ikke har for vane å sikre rettigheter til egen teknologi, er dette ikke så rart. Vi hadde en av verdens ledende produsenter av mobiltelefoner i Norge, men en finsk støvelprodusent slo oss på teknologi!

Vanligvis er vi nøye med å sikre oss disposisjonsrett til de verdier vi investerer i, enten det er snakk om hus, biler eller aksjer. Når vi derimot satser både penger og tid på utvikling av nye produkter, tar vi som gitt at vi automatisk har de kommersielle rettigheter til det vi selv har utviklet. Denne kunnskapsbristen kan bli en kostbar lærepenge. I 1986 måtte Kodak trekke tilbake et nyutviklet kamera fra markedet, ikke på grunn av feil, men fordi kameraet gjorde inngrep i flere av Polaroids patenter.

Sover i timen

I Norge har vi systematisk valgt bort omtrent all undervisning innen immaterialrett (kunnskap om rettigheter til patent, varemerke og design). Og dette til tross for at det burde være en helt grunnleggende basiskunnskap innen både teknisk-, markeds-, administrasjons- og ingeniørfag.

Resultatet av dette er at vi både har få "norske" patenter, og at de vi har stort sett er eid av utenlandsk industri (ca 80 prosent). Fra 1980-tallet og utover hadde Kværner befestet en betydelig internasjonal posisjon med hensyn til både utvikling, bygging og lisensiering av teknologi innen transport av flytende naturgass. Et viktig strategisk element i oppstarten av denne virksomheten var nettopp en aktiv holdning til patentering av kjerneteknologi. Denne virksomheten ble for noen år siden solgt til de ansatte, som har hatt en meget bra avkastning på investeringen i egen virksomhet.

Når det stadig blir en friere verdenshandel og gamle handelsbarrierer forsvinner, kan vi stort sett kun konkurrere på kvalitet og pris. I tillegg er immaterielle rettigheter et stadig viktigere internasjonalt konkurransemiddel.

Konkurranseloven av 11. juni 1993 sier bl.a: §3-1: " Forbud mot samarbeide om og påvirkning av priser, avanser og rabatter", §3-3:" Forbud mot samarbeid om og påvirkning til markedsdeling ", §3 -4: " Forbud mot at sammenslutninger fastsetter eller oppfordrer til reguleringer". Men så har vi følgende unntak i §3-7: " Unntak for patent- og mønsterlisensavtaler ".

Gjennom konkurranseloven erkjennes det at patent- og designrettigheter (mønsterrettigheter) er så viktig at det gis unntak for slike rettigheter. Men det sier seg jo selv at vi ikke kan ha fordel av rettigheter vi ikke har!

Trenger forutsigbarhet

Bioteknologiindustrien har vokst raskt frem uten at patentsystemet fullt ut har fulgt opp med en nødvendige tilpasning. I høst startet den politiske behandling av Bioteknologidirektivet. Dette direktivet har til hensikt å samordne praksis for patentering innen dette raskt voksende område, og å legge forholdene til rette for like vilkår i Europa. I utgangspunktet vil ikke dette direktivet medføre de helt store endringer i Norge, men vi sikrer en forutsigbarhet for denne viktige industrien.

Innenfor EU har man igangsatt et prosjekt for å stimulere til økt innovasjon innenfor mindre og mellomstore bedrifter - med mindre enn 250 ansatte. I dette programmet har teknologi- beskyttelse og rettigheter en sentral rolle.

Arbeider vi for eksempel innenfor olje- og gass området nasjonalt, men ønsker å utvide aktivitetsområdet til andre land som for eksempel USA, kan patenter være et viktig redskap til å komme inn på markedet. I USA er man mye mer orientert mot rettighetsspørsmål enn her.

Skal man begynne å konkurrere på det amerikanske markedet, er det fort gjort å bli beskyldt for patentinngrep. Har man derimot amerikanske patentsøknader på egen teknologi, tvinges amerikanske myndigheter til å vurdere våre patentsøknader mot eksisterende teknologi innenfor samme område.

I praksis betyr dette at man får viktig informasjon om konkurrenters patenter, og man kan lettere danne seg et bilde av eventuelle patentkonflikter før det er for sent. I denne sammenhengen fungerer patentaktiviteten som en effektiv forsikring, i tillegg til at man kan dokumentere egne rettigheter.

Følger ikke med

Siden all verdens patenter er inndelt i ett og samme klassifikasjonssystem (IPC, International patent classfication), fungerer også andres patenter som et av verdens mest strukturerte informasjonssystemer.

Gjennom internasjonale avtaler er nasjonale patentlover blitt mer og mer harmonisert, og det gis stadig flere muligheter til å sikre seg disposisjonsrett over egen teknologi. Disse rettigheter er ikke noe en oppnår uten en aktiv handling fra rettighetshaver.

Langt de færreste norske teknologibedrifter følger med i hva som patenteres innenfor deres forretningsområde. Resultatet kan dessverre ofte bli tapte forretningsmuligheter og konflikter som beslaglegger mye penger og ressurser.

Når en teknologibedrift må innhente ekstern finansiering, vil patentrettigheter også fungere som en kvalitetskontroll og sikkerhet for at bedriften virkelig disponerer den teknologi en har tenkt å tjene penger på.

Når nøkkelpersoner slutter, kan det fort oppstå usikkerhet om hva som blir igjen av teknologi i bedriften i forhold til hva som forsvinner ut med tidligere ansatte. Hvis bedriften har vært aktiv med å patentere den viktigste teknologien, vil en langt lettere kunne dokumentere hvem som eier hva. I forbindelse med teknologikonflikter, er en strukturert dokumentasjon svært viktig. Søker man patentbeskyttelse blir man tvunget til å dokumentere.

Pass på navnet

Vi har mange dyktige designere i Norge, men også på dette området skorter det med hensyn til å sikre rettigheter. Uten at man sikrer rettighetene, kan man være ganske sikker på at det beste blir kopiert.

Når vi kommer så langt at vi skal gi produktet vårt et navn, er det fornuftig å sjekke hvilke varemerker som tilhører andre, før man investerer for mye i et merke man liker.

Konklusjon: Vi har all verdens muligheter, om vi bare utnytter dem.