Norsk enøk - hva nå?

Enøkvirksomhet til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og de regionale enøksentrene blir avviklet i sin nåværende form. Trondheim blir hjemsted for et nyopprettet, statlig foretak, Enova SF, som overtar stafettpinnen fra NVE.

Overordnede mål for Enovas virksomhet er ikke presentert på en overbevisende måte. Det skaper usikkerhet om hva som skal være hensikten med å la Enovas forvalte midlene fra det nyopprettede fondet – i overkant av en halv milliard kroner pr. år. Den nærings- og miljøpolitiske relevansen i arbeidet synes underbetont; det virker hensiktsmessig å involvere disse forvaltningsområdene sterkere i den fremtidige virksomheten. Ellers vil de finansielle og organisatoriske endringene kunne fremstå som keiserens nye klær.

Kommunikasjonssvikt?

Etter mange års arbeid med varierende budsjettforutsetninger og målformuleringer på enøk-området, legges det nå opp til en mer samlende organisering, og en ny finansieringsmodell som gir grunnlag for langsiktig virksomhet. Avviklingen av myndighetenes enøk-virksomhet gjennom NVE og de regionale sentrene synes velbegrunnet, men vi savner overordnede mål for fondet som nå opprettes.

Kanskje finnes de klare målene, men de er ikke formidlet til offentligheten. I så fall står myndighetene overfor en betydelig kommunikasjonsutfordring. Hvis manglende tydelighet skyldes mangelfullt innhold, er det mer alvorlig.

Uklart

Med mindre det legges miljømessige føringer til grunn, står ikke nasjonen overfor åpenbare, ressursmessige begrensninger i energisystemet. Det er derfor uhensiktsmessig at overordnede mål for arbeidet med omstilling av energibruk og energiproduksjon utledes utelukkende fra en isolert energisektor. Og det virker tilsvarende logisk at arbeidet med å legge om energibruk og energiproduksjon begrunnes blant annet i miljøpolitiske mål. Den miljøpolitiske forankringen kommer imidlertid ikke tydelig frem i Olje- og energidepartementets (OED) saksforberedelser forut for Stortingets behandling.

Likeledes har en i liten grad behandlet grenseflatene/overlappingen mot samferdselssektoren, som representerer ca. 25 prosent av innenlandsk energibruk, og bidrar med en vesentlig andel av utslippene til luft. Det er vårt inntrykk at uklarheten skyldes manglende vilje til å synliggjøre tverrsektorielle utfordringer og til å samarbeide på tvers av departementale grenser.

På lag med markedet

I Norge har myndighetenes enøk-innsats hatt et avgrenset fokus i mange år. På tross av et voksende og stadig mer mangfoldig verdensmarked for utstyr og systemer knyttet til fornybar energi og energieffektivisering, er lite gjort for å samordne næringsutvikling og enøk-arbeid. Næringsutvikling har i hovedsak vært et ikke-anliggende, og samspillet med markedskreftene har fått liten oppmerksomhet.

Vi våger påstanden: Arbeidet på energisektoren vil bli mer kostnadseffektivt dersom en identifiserer, og spiller på lag med markedsdrevne prosesser. Selv i holdningsskapende arbeid bør en ta med seg dette poenget: Tenk bare på informasjonstrykket en gjennomsnittlig forbruker utsettes for gjennom kommersiell markedsføring. Dersom statlige kampanjer kan forsterke sitt budskap gjennom samarbeid med næringsinteresser, vil det kunne gi bedre resultater enn tiltak som konkurrerer med budskapene fra kommersielle aktører.

Lederskap

Innenfor OEDs forvaltningsområde er næringsutvikling ikke et overordnet mål. Imidlertid representerer kommersialiseringsprosesser og næringsutvikling viktige bidrag til varige endringer på energisektoren. Tiltak som stimulerer til næringsutvikling har hittil vært lite benyttet.

Vi anbefaler at satsingen på slike områder forsterkes, og at muligheten for å bruke næringsutvikling som virkemiddel i energisektoren tydeliggjøres. Her burde mulighetene være store for samarbeid på tvers av forvaltningsgrensene. Vi minner i den sammenheng om at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Forskningsrådet og Eksportrådet har beregnet et behov for 800.000 nye arbeidsplasser innen 2020.

I den offentlige debatten om det nye statsforetakets virksomhet har vi sett en tendens til å overfokusere behovet for energifaglig kompetanse. Det er imidlertid evnen til strategiutvikling, styring og kommunikasjon – med andre ord lederskap, som vil være avgjørende for Enovas evne til å utføre sine oppgaver. Sterk fokusering av behovet for energifaglig kompetanse, kombinert med svak fokus på styrings/lederskapsutfordringer og manglende rammer for selskapets størrelse, kan resultere i tendenser til faglig ”imperiebygging" i det nye organet.

Utfordringene

Vi er på rett vei i arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon, men mye gjenstår – særlig hva gjelder klargjøring av mål og oppfølging gjennom mandater og fullmakter til det nye organet. Forholdet til kommersiell, energirelatert virksomhet representerer også store utfordringer i utviklingen av mål og virkemidler, herunder tverrsektorielt samarbeid. Særlig viktig vil samarbeidet med markedsaktørene, samt miljøvern-, samferdsels-, og næringsmyndigheter være.

Hovedutfordringen kan sammenfattes slik:

- Vedta overordnet mål for det nye statlige organet.

- Uttrykke målet det slik at det blir forståelig hvordan delmålene på ulike områder skal bygge opp under det overordnede målet – og hvordan de skal avstemmes mot hverandre.

- Tydeliggjøre at både virkemidler og mål i stor grad er tverrsektorielle.

- Vise at målhierarki, virkemiddelbruk og styringsmodell tar inn over seg den miljøpolitiske motivasjonen for satsingen. Videre må embetsverket vise at det er i stand til å samarbeide på tvers av departementsgrensene, særlig mellom OED, Handels- og næringsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet.

- Styrket samarbeid med næringslivet.

Vi venter i spenning på neste kapittel i norsk enøk-historie.