PGS Ramform i Titan-klassen er et av en rekke fartøy som inneholder et dynamisk posisjoneringssystem fra Kongsberg. (Bilde: PGS / Kjersti Magnussen)

NORSKE INGENIØRBRAGDER

Norges største ingeniørbragd: Disse to fikk desidert flest stemmer

Samme selskap fikk 41 prosent av stemmene.

På mandag ba vi leserne stemme frem den største norske ingeniørbragden siden andre verdenskrig. I alt var 27 teknologier nominerte - blant dem Troll A-plattformen, Tokke kraftverk og røntgenkontrastvæsken.

Nå er 2458 stemmer talt, og leserne var klare i sin dom: Den største norske ingeniørbragden ble dynamisk posisjonering fra Kongsberg Gruppen.

Hele 23,6 prosent av stemmene tilfalt teknologien som lar skip og plattformer stå stille på havet uten å kaste anker. Teknologien har vært sentral i det norske oljeeventyret, blant annet ved å tillate boreinstallasjoner, tankere og supplybåter å stå i ro under operasjoner.

Rørlegging, vedlikeholdsarbeid og produksjon fra havdyp større enn 200 meter ville vært langt dyrere, og i mange tilfeller umulig, uten systemet.

– Dette setter vi stor pris på – det er en anerkjennelse til alle de meget dyktige ingeniørene i Kongsberg Gruppen, både før og nå, sier konsernsjef Walter Qvam i Kongsberg Gruppen.

Norsk gjennombrudd: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder

– Betydd mye for selskapet

Kort sagt er dynamisk posisjonering en multivariabel reguleringsprosess basert på sanntidsdata om blant annet bølger, GPS-posisjon, vind, havstrøm og fart. Dette bestemmer pådraget i trustere montert på skipet.

Teknologien ble opprinnelig funnet opp i USA, men siden videreutviklet i Norge av Kongsberg Våpenfabrikk.

– Det er hyggelig å se at dynamisk posisjonering skårer så høyt. Det er en utrolig teknologi som har betydd mye for selskapet, men også for industrien den er rettet mot, forklarer kommunikasjonsdirektør i Kongsberg Gruppen, Gunvor Hatling Midtbø.

Les også: Dette er de ti største jernbaneprosjektene i Norge

Missiler på andreplass

På andreplass med 17 prosent av stemmene kom nok en teknologisatsing fra Kongsberg: Penguin, Naval Strike og Joint Strike-missilene.

Det første Penguin-missilet ble i sin helhet utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i det som ofte regnes som det største norske FoU-prosjektet på 1960- og 70-tallet. Penguin var tidlig ute med teknologi som IR-målsøker og styringsmodul med treghetsnavigasjon og laserhøydemåler.

I videre utvikling av missilet spilte Kongsberg Våpenfabrikk stadig større rolle. Penguin er fortsatt det mest avanserte sjømålsmissilet som kan skytes fra amerikanske marinehelikoptre.

Kompetansen som ble bygget opp kom godt med i utviklingen av det som skulle bli et nytt sjømålsmissil, «Naval Strike Missile» (NSM).

Les også: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå

Kan bli eksportsuksess

Kongsberg Defence Systems selv har påpekt at dette ble utviklet i en periode der ingen andre fokuserte på denne type missiler. Derfor har de et forsprang på de fleste konkurrenter, slik at NSM har potensial til å bli en like stor eksportsuksess som Penguin.

Etter hva produsent og brukere sier, har NSM en svært liten radarsignatur i tillegg til å ha overlegen manøvreringsevne, sensorkapasitet og regnekraft. For eksempel har missilet adaptiv fluktbane lavt over sjøen og kan holde seg skjult for motstanderen helt til det er veldig nært.

Mye av NSM-teknologien er med videre i Joint Strike Missile (JSM) som er utviklet i over ti år og som er tilpasset våpenrommet på kampflyet F-35 Lightning II.

Målet er at missilet skal integreres på F-35 og være klart til bruk når kampflyet rundt får blokk 4-oppgraderingen rundt 2022-2024.

– Vi deler denne anerkjennelsen med norske forskningsinstitutter, våre kunder, samarbeidspartnere og myndighetene våre. Om og om igjen har vi sett at verdensledende løsninger faktisk kan tas frem også i små land og små miljøer og det tror jeg har å gjøre med kombinasjonen av førsteklasses ingeniørkompetanse og samarbeidstradisjonene i Norge, forklarer Walter Qvam.



– Dynamisk Posisjonering og missilteknologien vår er to veldig viktige innovasjoner, men bare to av veldig, veldig mange områder vi har utviklet og stadig jobber med å utvikle. Vi lever av innovasjon, og i skarp konkurranse internasjonalt har vi vist at vi lykkes – og det er jeg meget stolt over, understreker konsernsjefen.

Les også: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg

Knepen tredjeplass

På en knepen tredjeplass kommer Troll-plattformen med 10,7 prosent av stemmene. Dette er verdens største plattform bygget på condeep-prinsippet, og ble slept fra Vats til Troll-feltet i 1995. Plattformen ble forøvrig kåret til århundres ingeniørbragd av våre lesere i 1999.

Like bak, med 10,1 prosent av stemmene, kommer røntgenkontrastvæsken, etterfulgt av verdens første lakkeringsrobot (4,8 prosent), utvikling av GSM-teknologien (4,2 prosent) og programmeringsspråket Simula (3,6 prosent). Se hele oversikten nedenfor:

PS: Det er viktig å presisere at tallene er basert på en undersøkelse der hver leser har fått stemme frem sin favoritt. Tallene kan derfor være påvirket av flere faktorer, som antall personer med tilknytning til prosjektene og antall ansatte i selskaper bak de ulike bragdene.

Ny superbrikke: Ny norsk superbrikke: – Vi i Norge kan ligge foran når vi vil

Kjersti Magnussen