Marianne Grøstad Nesje Grøstad Nesje er bransjesjef for bransjegruppen primærnæringene og bioteknologi i Patentstyret. Nesje har i tillegg erfaring innenfor biokjemisk forskning ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Trondheim.

Norge i patent-baklekse

De får med andre ord større konkurransefortrinn enn de ville hatt dersom de ikke benyttet patenter i sin forretningsstrategi.

Trenden er størst innenfor IKT, farmasi og kjemi, hvor over 85% av de spurte mener de patenterer mer nå enn tidligere. Trenden går også i retning av en mer aktiv bruk av rettigheter, både ved å håndheve egne patenter mer aktivt, og ved inn- og utlisensiering av rettigheter. Hvor står så Norge i dette bildet?

Ingen økning i Norge

Antall patentsøknader fra norske søkere til Patentstyret i Norge har holdt seg stabilt rundt 1200 søknader de siste årene. Antall patentsøknader med norsk opprinnelse som leveres inn til det Europeiske Patentverket (EPO) har økt noe de siste årene, men andelen av det totale antall søknader har ligget konstant på 0,3 % siden 1998. Sammenligner vi oss med våre naboland, var det i 2003 0,7 % av søknadene som hadde opprinnelse fra Danmark og 2,2 % som hadde opprinnelse fra Sverige.

Områdene farmasi/biokjemi er områder hvor antall patentsøknader til EPO har økt de siste årene. Dette er en trend vi også vil se i Norge, men andelen patentsøknader som har opprinnelse fra Norge innenfor dette området er minimal.

Norsk bioteknologibransje

I en undersøkelse MMI har utført på vegne av Norges forskningsråd, kommer det frem at bioteknologibransjen i Norge har stor tro på fremtiden og de mener det er spennende utviklingsmuligheter innen bransjen.

Samtidig sier bransjen at en svak side er evnen til forretningsutvikling og de opplever at det er dårlige vilkår i Norge for å kommersialisere forskningsideer. Hvordan skal vi da ta vare på de utviklingsmulighetene som bransjen har tro på?

Ta vare på utviklingsmulighetene

Bioteknologibransjen er i høyeste grad en internasjonal bransje. Den norske bioteknologibransjen må løfte blikket og se på hva som gjøres internasjonalt innen forretningsutvikling. Som nevnt over, er det en internasjonal trend at bedriftene aktivt beskytter egen teknologi. Dette gjør de for å øke egne muligheter i markedet. Det er derfor viktig at norske bedrifter løfter spørsmålet om beskyttelse av egen teknologi inn i de strategiske diskusjonene om egen forretningsutvikling.

De internasjonale bedriftene anser patenter som et meget sterkt virkemiddel for å oppnå konkurransefortrinn. Jeg synes dette er noe norske bedrifter er nødt til å se på. Dersom norske aktører skal greie å ta vare på utviklingsmulighetene innen bransjen, har de ikke råd til å sette seg selv på sidelinjen ved ikke å bruke de virkemidlene som konkurrenter i markedet benytter.

I desember arrangeres en konferanse om kommersialisering av bioteknologi, Biotent TM. Fremstående ledere fra ulike fagmiljøer vil belyse temaer som kommersialisering, patentering og rammebetingelser. Målet med Biotent TM er å øke kunnskapen, slik at norske næringslivs- og forskningsmiljøer har de beste muligheter til å delta i det internasjonale toppsjiktet innenfor fagfeltet.