En rapport om manglende sikkerhet ved russiske atomkraftverk er ikke lagt frem for norske myndigheter. Norge har tro på at IAEA vil sørge for åpenhet. Illustrasjonsfoto, kjernekraftverket på Kolahalvøya. (Bilde: tormod haugstad)

Norge fikk ikke atomrapport

– Jeg forventer at rapporten blir lagt fram når det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) avholder sitt høynivåmøte i Wien mandag, sier statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i UD til NTB.

Han fikk søndag kveld oversendt en mail med et sammendrag av rapporten, men vil ikke kommentere innholdet før det er vurdert av de faglige instansene i Norge.

Les også: Kraftlinje til Russland kan gi mer kjernekraft

Positiv

Statssekretæren mener det er positivt at russerne selv har tatt fatt i problemene og laget denne rapporten som grunnlag for sikkerhetsarbeidet i tiden fremover.

At den ikke er sendt spesielt til Norge før den legges fram i Wien, vil han ikke gjøre noe nummer ut av, men understreker at det er en klar forventning fra norsk side at rapporten blir presentert for IAEA.

– Hvis den ikke legges fram, vil de norske representantene etterlyse den, sier Lahnstein.

Russland vil bedre atomsikkerheten

Trolig stresstest

Leder for Statens strålevern, Ole Harbitz, sier til NTB at han oppfatter rapporten mer som et utkast enn en endelig rapport. Han mener språkbruken i det som er blitt kjent gir grunn til bekymring, men sier samtidig at det er positivt at Russland viser en åpenhet vi ikke alltid har vært vant med.

Harbitz, som også er leder for Kriseutvalget ved atomulykker, tror det arbeidet som åpenbart pågår i Russland er en type videreføring av de såkalte stresstestene som EU påla sine medlemsland å gjennomføre etter ulykken i Japan. Testen de skal gjøre er å utarbeide en konsekvensanalyse for sine atomkraftverk dersom det inntreffer en naturkatastrofe av typen orkan, tsunami eller jordskjelv.

EU-landene har fått frist til utgangen av året, og mye kan tyde på at russernes endelige rapport vil foreligge samtidig, mener Harbitz.

Han sier samtidig at det ukelange ministermøtet i Wien har som hovedformål å analysere situasjonen etter Fukushima.

Japan må legge nye kraftplaner

Klar tale

– Norske myndigheter har hele tiden vært krystallklare på at de eldste atomkraftverkene på Kola og St. Petersburg innebærer en uakseptabel risiko, sier Lahnstein.

Han opplyser at det etter ulykken i Japan ble rettet en ny henvendelse gjennom ambassaden i Moskva om dette spørsmålet. Rapporten som nå er blitt kjent kan tyde på at også russerne fikk seg en vekker da kjernekraftverket i Fukushima ble rammet av tsunamien, sier Lahnstein.

Han mener Norge må ha en positiv tilnærming med sikte på å løse de sikkerhetsproblemene som vi opplever som størst. Derfor er også norske midler det siste året styrt direkte mot en bedring av sikkerheten ved de to kraftverkene i St. Petersburg og på Kola.

Han frykter ikke at dette bare bidrar til å holde dem i drift lenger og sier det er gjort helt klart fra norsk side at de eldste reaktorene må stenges så snart som overhodet mulig.

Doblet antall søkere til kjernekraftstudier

Viktig skritt

– Jeg kan ikke kommentere innholdet i rapporten før den har fått en faglig vurdering. Det sammendraget jeg har sett virker veldig teknisk, men for meg er hovedsaken at russiske myndigheter har tatt tak i problemene selv.

– Det velger jeg å tolke positivt og ser fram til at rapporten kan være et grunnlag for en konstruktiv debatt både i regi av atomenergibyrået og innenfor det faglige samarbeidet Norge har med Russland, sier Lahnstein.

Les også: Skremselet fra Tsjernobyl