(Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)
BLÅSER MOT ØST: Vindparken skal ligge her på Rakkocearro-platået mellom Kongsfjorden i øst ogTrollfjorden i vest. Her utfører Kjeller vindteknikk vindmålinger. (Bilde: Varanger Kraft)
BLÅSER MOT ØST: Vindparken skal ligge her på Rakkocearro-platået mellom Kongsfjorden i øst og Trolfjorden i vest i et nærmest urørt område, 300-500 meter over havet. (Bilde: Foto: Varanger kraft)
BLÅSER MOT ØST: Vindparken skal ligge i et nærmest urørtområde, 300-500 meter over havet. Foto: Varanger kraft

Kraftlinje til Russland kan gi mer kjernekraft

  • Kraft

Rákkocearru vindpark

  • Vindparken på Rákkocearru-platået skal bygges i to trinn, hvor trinn 1 utgjør 30-50 MW og trinn 2 inntil totalt 200 MW.
  • Trinn 2 forutsetter styrking av nettstrukturen i Finnmark, med forlengelse av den planlagte sentralnettlinja mellom Skaidi i Vest-Finnmark til Varangerbotn i Øst-Finnmark i tidsrommet 2018-2025.
  • Varanger kraft forventer å ta en investeringsbeslutning innen ett års tid.


TROMSØ: Kraftbehovet til Finnmark er ventet å fordoble seg i årene som kommer.

Andre hensyn

Men landsdelens energibehov er ikke Berlevågs varaordfører Kjell Richardsens agenda når han går i bresjen for Berlevåg som grønn kommune og vindkraftleverandør.

Han ber Statnett om å bygge kraftlinjer over norskegrensa til Russland.

– Vi har skrekk-scenariet i Japan ferskt i minne, og er bekymret for de gamle kjernekraftverk rett over grensa. Vi må kjapt få mer nettkapasitet i vårt fylke og kraftlinje til Russland, slik at vi kan legge til rette for å levere vindkraft dit og redusere behovet for kjernekraft på Kola-halvøya, sier Richardsen.

Varaordfører Kjell Richardsen i Berlevåg kommune vil ha fortgang i kraftlinjeutbygging i Finnmark, og ber om kraftlinje til Russland for å eksportere vindkraften som planlegges i kommunen. Jannicke Nilsen

Flere prosjekter

Flere vindkraftaktører har luktet på de golde steinørkenlignende områdene i kommunen med utbygging i tankene. Her finnes noen av Norges beste vindforhold, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat.

Finnmark kraft har nettopp lagt sine planer om Baikucearro vindpark på is, i påvente av nettforsterkninger. Men Varanger kraft holder fast på ambisjonene om å bygge en 30-200 MW vindpark fordelt på to etapper på Rákkocearru-platået.

– Vi håper å få til en investeringsbeslutning innen et års tid. Får vi det til, er det anleggsstart i august 2012, sier forretningsutvikler Tore Martinsen i Varanger kraft.

Grønn kommune

Ifølge Richardsen blir vindkraftprosjektene omfavnet av lokalbefolkningen.

– Vi har ingenting i mot å bli en grønn kommune, både lokalbefolkning og reindrifta spiller på lag. Nå er det viktig for oss å rette fokuset på de gamle atomreaktorene. Det snakkes om det i kommunen. Det er bare noen mil til reaktorene på Kola, sier Richardsen.

Enig

Varaordføreren tok opp temaet på Zero-konferansen Fornybart i Nord-Norge i mai. Statnett-direktør Auke Lont var ikke avvisende til forslaget.

– Vi har ambisjoner om å få på plass nettforsterkninger til Sverige og Finland. Å bygge kraftlinjer østover kan være et godt tiltak i et lengre perspektiv. Vi anser det som et viktig tiltak for å styrke forsyningssikkerheten og for å få kraft ut , sa Lont på konferansen.

Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona
FRA VONDT TIL VERRE: - En overføringslinje fra Norge til Russland vil hovedsaklig bli brukt til å transportere billig russisk kjernekraft produsert på gamle reaktorer, advarer Bellonas Nils Bøhmer. Jørgen Skjelsbæk

Teori, ikke praksis

Bellona advarer imidlertid mot å tro at etablering av en kraftlinje til Russland vil føre til eksport av norsk vindkraft til russerne.

Resultatet kan tvert om bli at Norge importerer mer kjernekraft fra gamle reaktorer, advarer Bellonas kjernekraftekspert Nils Bøhmer.

– I teorien er det et marked for norsk vindkraft på den andre siden av grensen, men det er urealistisk å tro at russerne vil begynne å importere kraft. De ønsker å eksportere olje og gass, og bruke kull, olje og atomkraft for å dekke innenlands forbruk.

Mer kjernekraft

Han påpeker at det ikke er noe som tyder på at russerne ønsker å redusere kjernekraftproduksjonen på Kola-halvøya.

– Kola-området har overskudd av kraft nå, og liten mulighet til å overføre overskuddet mot St. Petersburg på grunn av manglende overføringslinjer. Samtidig som russerne eksperimenterer for å øke kapasiteten til reaktor 3 og 4, har de et uttalt ønske om å bygge to nye reaktorer sier Bøhmer.

Les også: – Norge må kjenne sin besøkelsestid

Doblet antall søkere til kjernekraftstudier

Sveitserne dropper kjernekraften