Rákkocearru vindpark
- Vindparken på Rákkocearru-platået skal bygges i to trinn, hvor trinn 1 utgjør 30-50 MW og trinn 2 inntil totalt 200 MW.
- Trinn 2 forutsetter styrking av nettstrukturen i Finnmark, med forlengelse av den planlagte sentralnettlinja mellom Skaidi i Vest-Finnmark til Varangerbotn i Øst-Finnmark i tidsrommet 2018-2025.
- Varanger kraft forventer å ta en investeringsbeslutning innen ett års tid.
TROMSØ: Kraftbehovet til Finnmark er ventet å fordoble seg i årene som kommer.
Andre hensyn
Men landsdelens energibehov er ikke Berlevågs varaordfører Kjell Richardsens agenda når han går i bresjen for Berlevåg som grønn kommune og vindkraftleverandør.
Han ber Statnett om å bygge kraftlinjer over norskegrensa til Russland.
– Vi har skrekk-scenariet i Japan ferskt i minne, og er bekymret for de gamle kjernekraftverk rett over grensa. Vi må kjapt få mer nettkapasitet i vårt fylke og kraftlinje til Russland, slik at vi kan legge til rette for å levere vindkraft dit og redusere behovet for kjernekraft på Kola-halvøya, sier Richardsen.
Flere prosjekter
Flere vindkraftaktører har luktet på de golde steinørkenlignende områdene i kommunen med utbygging i tankene. Her finnes noen av Norges beste vindforhold, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat.
Finnmark kraft har nettopp lagt sine planer om Baikucearro vindpark på is, i påvente av nettforsterkninger. Men Varanger kraft holder fast på ambisjonene om å bygge en 30-200 MW vindpark fordelt på to etapper på Rákkocearru-platået.
– Vi håper å få til en investeringsbeslutning innen et års tid. Får vi det til, er det anleggsstart i august 2012, sier forretningsutvikler Tore Martinsen i Varanger kraft.
Grønn kommune
Ifølge Richardsen blir vindkraftprosjektene omfavnet av lokalbefolkningen.
– Vi har ingenting i mot å bli en grønn kommune, både lokalbefolkning og reindrifta spiller på lag. Nå er det viktig for oss å rette fokuset på de gamle atomreaktorene. Det snakkes om det i kommunen. Det er bare noen mil til reaktorene på Kola, sier Richardsen.
Enig
Varaordføreren tok opp temaet på Zero-konferansen Fornybart i Nord-Norge i mai. Statnett-direktør Auke Lont var ikke avvisende til forslaget.
– Vi har ambisjoner om å få på plass nettforsterkninger til Sverige og Finland. Å bygge kraftlinjer østover kan være et godt tiltak i et lengre perspektiv. Vi anser det som et viktig tiltak for å styrke forsyningssikkerheten og for å få kraft ut , sa Lont på konferansen.
Teori, ikke praksis
Bellona advarer imidlertid mot å tro at etablering av en kraftlinje til Russland vil føre til eksport av norsk vindkraft til russerne.
%2520propulsion%2520pic%25206.jpg)
Resultatet kan tvert om bli at Norge importerer mer kjernekraft fra gamle reaktorer, advarer Bellonas kjernekraftekspert Nils Bøhmer.
– I teorien er det et marked for norsk vindkraft på den andre siden av grensen, men det er urealistisk å tro at russerne vil begynne å importere kraft. De ønsker å eksportere olje og gass, og bruke kull, olje og atomkraft for å dekke innenlands forbruk.
Mer kjernekraft
Han påpeker at det ikke er noe som tyder på at russerne ønsker å redusere kjernekraftproduksjonen på Kola-halvøya.
– Kola-området har overskudd av kraft nå, og liten mulighet til å overføre overskuddet mot St. Petersburg på grunn av manglende overføringslinjer. Samtidig som russerne eksperimenterer for å øke kapasiteten til reaktor 3 og 4, har de et uttalt ønske om å bygge to nye reaktorer sier Bøhmer.
Les også: – Norge må kjenne sin besøkelsestid
