Norge anno 2030

Året er 2030 i Norge. Kreativitet og nyskaping er satt i førersetet. Fordelingspolitikk er ut. Myndighetenes viktigste oppgave er å fremme innovasjon og vekst.

Petroleumsfondet er investert i næringslivsorienterte omstillingsprosesser. Bioteknologien har slått gjennom for fullt, etter at oljealderen tok en brå slutt i 2010. Vekstkraftige næringer som marinbasert næringsmiddelproduksjon og biogenetisk basert landbruksproduksjon blomstrer. Vann er notert på råvarebørsen, og eksport av denne verdifulle, knappe ressursen bringer landet nye, store inntekter. Produktivitet står i fokus, og brorparten av oss er gründere.

Innova

Slik kan vi få det, ifølge Innova – ett av fem scenarier for fremtidens Norge. En arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har vært i tenkeboksen for å beskrive samfunnet om 30 år. Resultatet presenteres i bokform. Norge 2030 – Fem scenarier om offentlig sektors fremtid utforsker mulige konsekvenser av de valgene vi tar i dag.

Målet har ikke vært å spå riktig: – Scenarietenkningen åpner for mer fantasifulle innspill enn tradisjonelle prognoser og fremskrivninger. Det viktigste er ikke å få rett, men å sette fremtiden på dagsorden, sier prosjektleder Erik F. Øverland, seniorrådgiver i AAD. I scenariene sammenholdes trender på områder som vanligvis ikke diskuteres under ett, eksempelvis landbruk og innvandring.

Ny identitet

Ingrediensene er mange: Vi injiserer forhåndsprogrammerte hjerneceller i hodene på barna våre. Genmodifiserte, trente sjimpanser har frokosten klar når vi står opp. Landets 6,5 millioner innbyggere lever i en byverden. Velferdsstaten er en saga blott. Enhver må selv drive “helse-shopping” og sikre egen alderdom, men kun de færreste har råd til større, operative inngrep som gen- og organtransplantasjoner. Togturen mellom Oslo og Trondheim tar to og en halv time. Skillet mellom “kunstig” og “naturlig” eksisterer ikke lenger.

Alle scenariene åpner med en hverdagsfortelling som speiler de helt konkrete opplevelsene av å leve i de fem respektive samfunnene. Bidragsyterne i prosjektet domineres av statsvitere og sosiologer. Men teknologimiljø som Telenor og Statoil er konsultert, forsikrer Øverland: – Vi føler at teknologidimensjonen er godt ivaretatt. Nyere synergiteknologier ligger i bunnen av mange av scenariene, og har stor betydning for både politikk-, kultur- og samfunnsliv.