KJERNEFYSISKE VÅPEN

Nordkoreansk atombombe fikk fjell til å riste og kollapse

Analyserte satelittbilder av nord-koreansk prøvesprengning.

Direktør Ryoo Yong-gyu i Earthquake and Volcano of the Korea Monitoring Division snakker foran en skjerm som viser seismiske bølger som ble målt i Soeul i Sør-Korea 9. September 2017.
Direktør Ryoo Yong-gyu i Earthquake and Volcano of the Korea Monitoring Division snakker foran en skjerm som viser seismiske bølger som ble målt i Soeul i Sør-Korea 9. September 2017. Foto: AP Photo/Ahn Young-joon
Av Jens Ramskov, Ing.dk
11. mai 2018 - 13:09

Forskere har ut fra satellittmålinger av forandringer i formen til et fjell, før og etter den kjernefysiske prøvesprengningen 3. september 2017, anslått bombens størrelse til å tilsvare mellom 120 og 304 kilotonn TNT.

En internasjonal forskergruppe har i Science beskrevet hvordan de har analysert den nord-koreanske prøvesprengningen 3. september 2017 ut fra satellittbilder av fjellet Mantap, som Nord-Korea har brukt til sine til sammen seks prøvesprengninger siden 2006.

Forskerne fra Singapore, Tyskland, USA og Kina har benyttet bilder fra den tyske TerraSAR-X-satellitten som ble sendt opp i 2007.

De har dermed kunnet registrere fjellets horisontale og vertikale forandringer etter sprengningen, samt en annen seismisk hendelse som skjedde 8 ½ minutt etter bombesprengningen, og som forårsaket en kollaps et annet sted inne i fjellet.

Den grå sirkelen med 6-tallet i midten symboliserer den kjernefysiske sprengningen 3/9-2017, og den hvite sirkelen nedenfor er den andre seismiske hendelsen samme dag. Den hvite pilen angir horisontale forskyvninger av fjellet, mens fargekodene angir vertikale forskyvninger. De røde stjernene angir stedene for de første fem sprengningene. Illustrasjon. <i>Foto:  Science</i>
Den grå sirkelen med 6-tallet i midten symboliserer den kjernefysiske sprengningen 3/9-2017, og den hvite sirkelen nedenfor er den andre seismiske hendelsen samme dag. Den hvite pilen angir horisontale forskyvninger av fjellet, mens fargekodene angir vertikale forskyvninger. De røde stjernene angir stedene for de første fem sprengningene. Illustrasjon. Foto:  Science

Vet hvor bomben gikk av

De horisontale forskyvningene av fjellet var på opptil 3,5 meter, og fjelltoppen sank en halv meter.

Ut fra en modell av fjellet har forskerne funnet ut at bombesprengningen har foregått 450 meter under toppen. Videre har eksplosjonen hatt en sprengkraft tilsvarende mellom 120 og 340 kilotonn TNT, med 191 kilotonn TNT som den mest sannsynlige verdien. Modellberegningene baserer seg blant annet på en antagelse om at fjellarten var granodioritt med en gassporøsitet på 1 prosent.

Amerikanske og kinesiske myndigheter vurderte den seismiske hendelsen til å ha en styrke på 6,3 på Richters skala. Den etterfølgende kollapsen skjedde ytterligere 300 meter lenger nede i fjellet og 700 meter lenger sør. Den hadde en seismisk styrke på 4,5.

Forskerne konkluderer avslutningsvis i den vitenskapelige artikkelen sin med at de har påvist muligheten for å analysere underjordiske atombombesprengninger ved hjelp av satellittobservasjoner.

Radioaktive utslipp bør overvåkes

I tillegg har tre kinesiske forskere analysert de samme seismiske hendelsene i en artikkel som vil bli offentliggjort i Geophysical Research Letters.

De påpeker blant annet at kollapsen gjør det interessant å fortsette å overvåke området med henblikk på å detektere radioaktive utslipp.

Det har forøvrig vært mange spekulasjoner om hva som egentlig foregikk i fjellet 3. september og de påfølgende dagene og ukene.

På høsten brakte flere medier, blant annet New York Post, en historie om at enda en kollaps omkring 10. september skulle ha kostet totalt omkring 200 personer livet.

Den 20. april kunngjorde Nord-Korea at de skulle stoppe alle ytterligere tester av atombomber. Muligens av velvilje, og muligvis fordi området hadde blitt ubrukelig i lang tid framover.

Mange spekulerer i hvorvidt denne beslutningen er koblet til de utilsiktede hendelsene i Mantap. Det framgår for eksempel av de påfølgende artiklene i Washington Post og på nettsteder 38North, som utelukkende skriver om Nord-Korea.

Artikkelen ble først publisert på Ing.dk 

Atombomben går av, og får fjellet til å bevege seg oppover. B: Ett sekund senere skjer den første kollapsen. C: 8½ minutt senere skjer en mindre implosjon et annet sted i fjellet. D: En uke senere viser radarbilder tatt fra satellitter, deformasjonen av fjellet. Illustrasjon:
Atombomben går av, og får fjellet til å bevege seg oppover. B: Ett sekund senere skjer den første kollapsen. C: 8½ minutt senere skjer en mindre implosjon et annet sted i fjellet. D: En uke senere viser radarbilder tatt fra satellitter, deformasjonen av fjellet. Illustrasjon:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.