– Selv om det er et stramt arbeidsmarked i Norge, så kan ikke vi ta fullstendig av når det gjelder ingeniørlønninger, maner Norsk Industri. (Bilde: colourbox.com)

LØNN FOR INGENIØRER

Nito: – Det vil bli lavere lønnsvekst i tiden som kommer

Norsk Industri: –  Hvis veksten fortsetter, vil det på et tidspunkt kræsje.

I følge landrapport fra Fafo ligger gjennomsnittlig timelønnskostnader i norsk industri i 2012 69 prosent over våre handelspartnere i EU, og 38 prosent over nivået i Norden.

For ti år siden var det de samme tallene på henholdsvis 40 og 25 prosent.

Knut Sunde, direktør for bransje og industripolitisk avdeling i Norsk industri, sier at den rivende lønnsveksten i Norge de siste årene må snart stoppe, ellers vil det få alvorlige konsekvenser for teknologinæringene.

– Selv om det er et stramt arbeidsmarked i Norge, så kan ikke vi ta fullstendig av når det gjelder ingeniørlønninger. Vi er blitt et av verdens dyreste land og har mye høyere lønnsvekst enn våre naboland - i stor grad på grunn av den omfattende oljeindustrien.

–  Hvis det fortsetter vil det på et tidspunkt kræsje, sier Sunde.

Les også: Her vil norske teknologi-studenter helst jobbe

Outsourcer mye mer

Også forskerne som står bak rapporten, Jon Hippe og Øyvind Berge, slår fast at det høye kostnadsnivået kan bli en utfordring i årene som kommer for konkurransekraften til norsk industri.

Sunde legger vekt på at mange selskaper i Norge har behov for ingeniører, men at stadig flere velger å outsource arbeidsoppgaver til ingeniører i utlandet.

– Det er klart at det er svært mye å gjøre for ingeniører i Norge, særlig offshore, men vi ser i økende grad mer outsourcing til andre land når det gjelder alt fra enkle oppgaver til avansert engineering.

Les også: Kommunene betaler best til nyutdannede ingeniører

Dempet lønnsvekst

Dempet bruk av oljepenger og moderat lønnsvekst er et av ti tiltak som Norsk industri foreslår til regjeringen for å svekke den sterke kronekursen.

Den sterke kronekursen gjør at norsk industri presses ut av Norge. Når norske produkter eksporteres blir det dyrere med en sterk kronekurs.

– Den ekstremt høye lønnsveksten kan føre til at den industrielle basen blir svært liten i Norge fremover. Myndighetene vil få lite effekt ut av velferdstjenestene, da lønningene spiser for mye av budsjettet, sier Sunde.

Han sier at norske store bedrifter står mye friere for å etablere seg i nye land med billigere arbeidskraft. Det er vanskeligere for mellomstore og små bedrifter som holder til i Norge å opprettholde godt produksjonsnivå.

– Den tiden hvor ingeniører ikke var en utsatt bransje, den tiden er over. 

Betyr det slutt på ingeniørmangel?

– Det vil selvsagt være et godt marked for ingeniører. Det kommer alltid til å være behov for flere, men det vil skje parallelt med outsourcing av prosjekter til utlandet. Dessuten er vi inne et generasjonsskifte, så vi vil trenger mange ingeniører fremover, sier Sunde.

Les også: Disse kvalitetene leter hodejegerne etter

Hissige under lønnsoppgjøret

Ønsket om moderat lønnsoppgjør ble gjenspeilet i årets lønnsforhandlinger mellom LO og NHO, inkludert Norsk industri.

– Derfor var vi så hissige på årets lønnsoppgjør og endte opp med 3,4 prosent. Det er det laveste sentrale oppgjøret på lenge, sier Sunde.

Årets lønnsoppgjør mellom NHO og LO ble løst med et tillegg på 75 øre i timen for alle og et ekstra tillegg på 1,40 kroner for lavtlønte. Til sammen ble lønnsveksten på 3,4 prosent.

Les også: Tre trinn til høyere lønn

Har neppe nådd lønnstoppen

Nito-president Trond Markussen sier at Nito ønsker lokal lønnsdannelse, slik at det er sammenheng mellom medlemmers lønnskrav og arbeidsgivers lønnsevne.

– Når vi forhandler med ansvarlige arbeidsgivere lokalt vet både de og vi hvilke muligheter bedriften har i forhold til lønnsutvikling for ingeniørene.

Hva tenker Nito om lønnsveksten for norske ingeniører? Har vi nådd toppen, eller er det ennå mye å gå på?

– Det er vanskelig å spå. Det er store utfordringer i Europa og dette påvirker også Norge og lønnsnivået her til lands. Vi har neppe nådd toppen hva lønnsutvikling angår. Men jeg tror vi kan slå fast at det vil bli lavere lønnsvekst i tiden som kommer.

Mange ingeniører, særlig i helsesektoren ,får ikke like god lønn som deres kollegaer i privat sektor. Hva tenker dere om å jevne ut disse forskjellene?

– Lønnsutviklingen for våre medlemmer i offentlig sektor er en utfordring. I helsesektoren er dette spesielt tydelig og her forventer vi at arbeidsgiverne er seg sitt ansvar bevist. Det vil etter hvert kunne bli en enda større utfordring å rekruttere høykompetanse til sektoren om ikke lønnsutviklingen bedres.

– Lønnsutviklingen for våre medlemmer i offentlig sektor er en utfordring. I helsesektoren er dette spesielt tydelig og her forventer vi at arbeidsgiverne er seg sitt ansvar bevist. Det vil etter hvert kunne bli en enda større utfordring å rekruttere høykompetanse til sektoren om ikke lønnsutviklingen bedres.Figuren viser timelønnskostnader for industriarbeidere i Norge i forhold til utvalgte grupper av europeiske land. Gjennomsnittlig timelønnskostnader i norsk industri for 2012 ligger 69 prosent over handelspartnere i EU. Kilde: Norsk landrapport, Fafo 2012. Landrapport Fafo

Les også: Dette blir ingeniører spurt om på jobbintervju

Opptil hver enkelt bedrift

President Marianne Harg  i Tekna sier at lønnsutviklingen blant Teknas medlemmer i hovedsak er basert på lokale forhandlinger i den enkelte bedrift.

– Vi så i en undersøkelse at lønnsstigningen blant våre medlemmer innenfor olje- og gassindustrien til dels er lavere enn i resten av privat sektor.

– Det er klart vi mangler ingeniører, og bedriftene er selv med på å sette et høyt lønnsnivå når de tilbyr lønn til dem som kommer inn.

Harg sier at Teknas tillitsvalgte følger bedriftenes utvikling og lønnsomhet tett. De ønsker å opptre ansvarlig og ha et godt forhold til bedriftsledelsen når det gjelder lønnsforhandlinger og utvikling av bedriftenes muligheter.

– Store deler av vårt næringsliv er basert på at vi har kompetente medarbeidere som tar ansvar og bruker sin kunnskap til innovasjon i vrksomheten. Da mener vi også at de skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen når det går bra, sier Harg.

– Store deler av vårt næringsliv er basert på at vi har kompetente medarbeidere som tar ansvar og bruker sin kunnskap til innovasjon i vrksomheten. Da mener vi også at de skal ha sin rettmessige del av verdiskapingen når det går bra, sier Harg.Figuren viser BNP per timeverk, kjøpekraftskorrigert. Norsk produktivitet ligger langt høyere enn i land som Tyskland, Japan. Tallene for Norge er korrigert for oljens grunnrente. Kilde OECD 2011, Norsk landrapport Fafo. Landrapport Fafo

Les også: – Lønn er ikke viktig