SKYHØYE INVESTERINGER: For å kunne ta i mot mer fornybarkraft må det investeres rundt 120 milliarder kroner i nettet de neste 10 årene. (Bilde: Mona Sprenger)
KOSTER: - Sentralnetttariffen gå opp til 6 ¿ 7 øre per kilowatttime i 2020, sier konsernsjef i Statnett, Auke Lont. I tillegg kommer omfattende inversteringer i regional- og distribusjonsnettet samt andre grønne avgifter. (Bilde: Mona Sprenger)

Nettleien vil gå i været

  • Kraft

Norden går mot et betydelig kraftoverskudd. Selv om vårt eget forbruk er dekket, vil Fornybardirektivet pålegge oss å øke vår fornybarandel.

En stor del av regningen vil havne hos strømkundene i form av økt nettleie.

– Hvis vi skal investere 40 milliarder i sentralnettet, noe som er fornuftig i et klimaperspektiv, vil sentralnetttariffen gå opp til 6 – 7 øre per kilowatttime i 2020, sier konsernsjef i Statnett, Auke Lont.

Statnett anslår etter det Teknisk Ukeblad erfarer at det ikke er urealistisk at en vanlig husholdning i 2020 må betale 1000 kroner mer i året i nettleie.

80 milliarder til

Investeringene i sentralnettet er nødvendig blant annet for å kunne ta i mot store mengder ny fornybar kraft og for å kunne bygge ut eksportforbindelsen til utlandet.

Noe som vil føre den norske strømprisen nærmere den europeiske. Det er bare begynnelsen. For de omfattende investeringene i sentralnettet får følger for regionalnettet og distribusjonsnettet.

– Hvis man tar utgangspunkt i offisielle kilder, regner vi med investeringer på ca sju-åtte milliarder kroner hvert år fram mot 2020. Tallene kan godt bli større, sier næringspolitisk rådgiver i Energibedriftens Landsforening (EBL), Trond Svartsund.

Flere grønne-avgifter

Med andre ord må det de neste 10 årene minst investeres 80 milliarder kroner i disse nettnivåene.

En milliard kroner i investeringer betyr i følge Statnett 100 millioner i økt nettleie. I tillegg kommer merverdiavgiften.

Det hele må enten betales av produsentene, kraftintensiv industri eller vanlige forbrukere.

Betaler allerede

Allerede i dag betaler norske strømkunder for store deler av den norske fornybar satsingen gjennom den såkalte Enova-avgiften, som i realiteten er et påslag på nettariffen på 1,0 øre/kWh.

Det gir 760 millioner kroner i inntekter i 2010 og koster en gjennomsnittsfamilie ca. 200 kroner i året.

I tillegg kommer CO2-avgiften på produksjon av kraft og de grønne sertifikatene som skal tre i kraft i 2012.

– Liten klimaeffekt

SSB-forsker Knut Einar Rosendahl mener at grønne sertifikater kan føre til lavere strømpris hvis det bygges ut mer fornybar og ikke for mye overføringskapasitet.

– Men hvis det bygges ut tilstrekkelig med overføringskapasitet, vil markedsprisen bli styrt av Europa. Sertifikatprisen vil komme på toppen av det.

– Vil grønneksport gi lavere utslipp i Europa?

– Alt i alt er klimaeffekten liten, sier Rosendahl.

Han mener at eksport av fornybar energi ikke fører til reduserte utslipp, hvis man ikke endrer på ambisjonene i kvotemarkedet.

Ødelegg kvoter

Professor Michael Hoel avfeier også at salg av fornybar energi har noe klimaeffekt. Han viser til at det europeiske kraftmarkedet er regulert gjennom kvotemarkedet.

Med andre ord hvis fornybar kraft erstatter kullkraft i Danmark, så vil kvotene bli solgt til andre i markedet.

– Tilhengere av fornybar kraft sier at på lengre sikt vil fornybar kraft føre til lavere kvotepris, men EU har en konkret nedtrappingsplan for samlet kvotemengde fram mot 2020. Det blir i så fall svært lang sikt, sier professoren. Han mener at det er andre tiltak som vil være bedre for klimaet enn subsidiering av eksport.

– Vi kan gjøre tiltak her hjemme eller vi kan kjøpe kvoter og ødelegge dem. Det vil føre til et strammere kvotemarked.