Her, i prosessanlegget på Gudrun-ble det brudd, som førte til en kraftig lekkasje. Lekkasjen kunne fått fatalt utfall. (Foto: Politiet)

Nesten-katastrofen på Gudrun: Rømningsveien kan ha vært ubrukelig

Da den dramatiske lekkasjen på Gudrun-plattformen fant sted for nær ett år siden, kunne det gått virkelig galt.

Som Teknisk Ukeblad fortalte i forrige uke, var det sannsynlig at en tenndyktig gnist kunne ført til eksplosjon og etterfølgende brann, som igjen kunne ført til fullstendig tap av plattform, med påfølgende tap av menneskeliv og marine ødeleggelser.

Et annet aspekt er at personell – kun minutter før lekkasjen – var på vei for å sjekke hva vibrasjonene som førte til lekkasjen kunne komme av. Det kunne blitt fatalt: Eksponering for hydrokarbonene kunne ført til tap av bevissthet og død.

Men rapporten viser også at hovedrømningsveien fra prosessanlegget kan ha vært ubrukelig.

Hovedsikkerhetsfunksjon

Gudrun-plattformen har opplevd en rekke problemer på den korte tiden den har vært i produksjon.
Gudrun-plattformen har opplevd en rekke problemer på den korte tiden den har vært i produksjon. Foto: Statoil/Arkiv

De mulige problemene med rømningsveien er beskrevet i rapporten fra Petroleumstilsynet (Ptil).

– Etter hendelsen har Statoil observert kondensat i en dreneringsboks i rømningstunnelen. Dette innebærer at rømningstunnelen på et tidspunkt kan ha hatt noe gass og slik ikke vært tjenlig til rømming, står det i rapporten fra Petroleumstilsynet.

I tillegg heter det følgende:

– Dette kunne resultert i tap av hovedsikkerhetsfunksjonen evakuering.

Tilsynet skriver for øvrig at det ikke ble oppdaget gass i selve tunnelen.

Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med Ptil for å høre hvor alvorlig de mener at denne barrieren sannsynligvis ikke har fungert som tiltenkt. Ptil har ikke ønsket å kommentere dette.

– Dette er forhold Statoil har kommentert i sin granskingsrapport. Ptil har ikke gått nærmere inn på dette ut over det som står i vår rapport, sier pressetalsmann Øyvind Midttun.

Slik utviklet lekkasjen seg. De røde skyene er hydrokarboner.
Slik utviklet lekkasjen seg. De røde skyene er hydrokarboner. Foto: Statoil (overvåkningskamera) 

– Spørsmål vedrørende beredskap og evakueringsløsninger på Gudrun, er det Statoil som operatør som må svare på, sier han videre.

Statoil: Alvorlig

Statoils pressetalsmann Morten Eek bekrefter for Teknisk Ukeblad at det har vært en svak barriere på akkuart dette punktet og at det er noe de ser såpass alvorlig på at de har tatt med dette til prosjekter under utbygging.

– Vi ser alvorlig på alle barrieresvekkelser. Som en følge av dette ble det umiddelbart utført tiltak på Gudrun for å gjenopprette barriereintegriteten. 

– I parallell har det blitt gjort et stykke arbeid med erfaringsoverføring til andre prosjekter: Johan Sverdrup, Gina Krog, Mariner og Aasta Hansteen, sier Eek. 

Han sier at det ikke ble opddaget gass i selve rømningsveien, men kondensat i en av dreneringsboksene. Og dersom hovedrømningsveien hadde vært utilgjengelig, ville det vært alternativer.

– Det var flere alternativer. Man kunne ha brukt nord- eller sørretnings utside, enten over hoveddekket på plattformen eller over ett av lastedekkene, sier han. 

Politiet ikke ferdig med etterforskningen

Både Statoil og Ptil besluttet å granske saken. I tillegg opprettet Nordsjøseksjonen i politiet en egen sak på Gudrun-lekkasjen. Mens Statoil og Ptil er ferdige med sine granskninger, holder fortsatt politiet på å etterforske hendelsen.

Det bekrefter Åslaug Høgemark ved Nordsjøseksjonen i Sørvest politidistrikt.

– Vi har tatt en del avhør, og avtalt et møte med Ptil etter at granskningsrapporten deres ble ferdig. Saken er fortsatt under etterforskning, sier hun.

Hun forteller at de hele tiden vurderer saken ut fra hva de finner ut.

– Kan du si noe om omtrent hvor lenge dere kommer til å etterforske saken?

– Det vet jeg ikke. Det kommer an på hva som skjer og dersom det skjer andre ting, hender det at vi må legge den vekk, så tar vi det opp igjen.

Hun sier at politiet heller ikke kan si noe om hva som kan ble de eventuelle strafferammene i saken.

– Vi må først finne ut om det er noe straffbart som har blitt gjort og hva det er. Vi kan ikke svare på dette mens etterforskningen pågår, sier hun.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)