DOKTORGRAD: Ståle Østhus understreker at han er stolt av de norske velferdsordningene som mange mener er for generøse. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

Nedbemanning øker ikke sykefraværet

  • Karriere

Hva skjer med dem som får beholde jobben etter at kolleger har fått sparken? Ifølge myten får de en travlere arbeidsdag og større arbeidspress enn før nedbemanningen.

Doktorgradsstipendiat Ståle Østhus har analysert data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse samt den norske delen av EU-undersøkelsen European Survey of Income and Living Conditions. Han finner at såkalte "downsizing survivors" ikke får det målbart tøffere enn før.

Rammer ikke helsa

– Nedbemanninger og omstillinger har ingen effekt på den mentale helsa til dem som beholder jobben. Det har heller ingen effekt på sykefraværet til de gjenværende, sier Østhus til Teknisk Ukeblad.

I sitt doktorgradsarbeid har han også sett på langtidsfraværet.

Ståle Østhus, doktorgradsstipendiat i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
DOKTORGRAD: Ståle Østhus understreker at han er stolt av de norske velferdsordningene som mange mener er for generøse. Dag Yngve Dahle

– Heller ikke der finner jeg en noen effekt. Analysene viser at nedbemanninger og omstillinger ikke gir dem som beholder jobben økt risiko for å bli ufør eller langtidssykmeldt. Jeg registrerer at flere fagforeninger mener nedbemanninger er en årsak til økt sykefravær. Et slikt standpunkt er i beste fall dårlig dokumentert, sier han.

– Hva er årsakene til det høye sykefraværet?

– Det er snodig at Norge skal ha så høyt fravær. Mine analyser sier ikke noe om hvorfor det er slik, men de sier at fraværet ikke skyldes nedbemanning, sier han.

Seleksjon kan være en mulig forklaring til at nedbemanning ikke øker fraværet. Det kan tenkes at virksomhetene kvitter seg med ansatte som har høyt sykefravær, slik at de friskeste beholder jobben. Det vil kunne føre til at sykefraværet ikke øker.

Slik beholder du jobben

Piskes av oppsigelser

– Jeg har kontrollert for dette, og finner at fraværet ikke øker hvis jeg tar hensyn til en slik seleksjonsmekanisme. Det kan selvsagt tenkes at jeg ikke har lykkes fullt ut i å kontrollere for denne seleksjonen, men flere faktorer taler mot det. Ansiennitetsprinsippet står for eksempel sterkt i Norge. Derfor er det ofte de eldre som beholder jobben, mens yngre ansatte må gå. Eldre arbeidstakere har høyt sykefravær, slik at de sykeste, ikke de friskeste, beholder jobben. I tillegg er det ofte slik at dem som har størst muligheter til å få seg andre jobber, slutter frivillig i forbindelse med nedbemanningsprosesser. De friskeste slutter, sier han.

Han har mer tro på at nedbemanninger fungerer som ris bak speilet.

– En nedbemanning kan ha en disiplinerende effekt på ansatte som beholder jobben. Av frykt for å miste jobben går de kanskje heller på jobb enn å holde seg hjemme. Det kan bidra til å utjevne eventuelle negative effekter av nedbemanninger, sier Østhus.

Erling Barth, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, skrøt av funnene på et seminar i regi av Norges Forskningsråd nylig.

– Østhus finner små forskjeller i sykefravær mellom bedrifter som nedbemanner og bedrifter som ikke nedbemanner. Men han finner at sykefraværet øker blant dem som blir sagt opp, sier Barth.

Oppsigelser gir pillerisiko

Flest får sparken til jul