Nasjonal oljedugnad

  • offshore

OG21 (Olje og Gass i det 21. århundre) er et samarbeid mellom myndighetene, oljeselskapene på sokkelen og norsk leverandørindustri.

Etter nesten to års arbeid, er strategien for OG21 endelig fastlagt.

Samarbeidspartnerne har definert syv områder hvor behovet for en felles satsing er størst.

Disse er raskere og mer kostnadseffektiv leting og utbygging, reduserte driftskostnader, miljø, gassverdikjeden, eksport og økt utvinning.

OG21 skal være en nasjonal teknologistrategi og dugnad for å nå regjeringens mål om 3000 ekstra milliarder i verdiskaping fra sokkelen, den såkalte langsiktige utviklingsbanen.

- Det krever mer av oss å få opp olje og gass i fremtiden. Nye og kostnadseffektive metoder må utvikles. De store funnenes tid er forbi. Mindre felt klarer ikke å bære den teknologiutviklingen som skal til for å hente opp ressursene, sier statsråd Einar Steensnæs i Olje- og energidepartementet. Derfor er regjeringen en aktiv pådriver i arbeidet med strategiutviklingen i OG21.

- Jeg vet at de statlige midlene til forskning er for små, men likevel klarte vi en økning på 43 prosent siste år i statsbudsjettet. Både næringslivet, oljeselskapene og produksjonslisensene må være villige til å ta risiko og bringe utviklingen videre, oppfordrer han.

10 milliarder i fond

Samarbeidspartnerne i OG21 ønsker at staten bevilger inntil 600 millioner kroner årlig til forskning og utvikling.

Statsråd Einar Steensnæs er ikke hundre prosent enig i det. Han mener det finnes penger i produksjonslisensene.

Samlede FOU-midler i Norge er langt større enn det gis inntrykk av, men det er ikke nødvendigvis slik at de brukes på en best mulig måte for utviklingen på sokkelen. Statsråden ønsker et større engasjement fra næringen.

- Jeg synes det er rart at staten bevilger mer penger til romforskning i Norge enn den gjør til sin største næring, fastslår Liv Lunde, forskningsdirektør i IFE. Hun anbefaler at man trapper opp de statlige bidragene.

- Det er naturlig at den som tjener mest på oljeutvinningen på sokkelen, også bidrar med mer midler. For å få kontinuitet i bevilgningene kan vi tenke oss et oljeforskningsfond på 10 milliarder kroner, hvor avkastningen brukes til FoU, sier hun.

Oljeselskapene har fått ansvaret

Gjennom OG21 står oljenæringen samlet om de viktigste utviklingsoppgavene. Den norske sokkelen skal styrkes. Kompetansen skal utvikles og styrke norsk leverandørindustris konkurranseevne.

Oljeselskapene har definert ni områder hvor de har hovedansvaret for å gjennomføre forskningsoppgavene. Oppgavene er tidskritiske slik at eksisterende infrastruktur kan brukes til utbygginger av satellittfelt og småfelt rundt de store produksjonsinnretningene til havs.

ConocoPhillips skal lede arbeidet med null skadelige utslipp til sjø.

Norske Shell skal sørge for 30 prosent reduksjon i de skadelige utslippene til luft, deriblant CO 2. De skal også ta ansvaret for å utvikle teknologier for konkurransekraftig videreforedling av gass.

Statoil har fått ansvaret for stimulert utvinning. De skal finne ut hvordan man kan øke utvinningen fra olje- og gassreservoarene med bruk av kjemikalier, såpe, gassinjeksjon etc. I tillegg skal Statoil se nærmere på utfordringen med å sende brønnstrømmer over lange avstander. Et stort pilotprosjekt blir Snøhvit.

ExxonMobil skal se på mulighetene i mer kostnadseffektiv boring. Dette gjelder for billigere avviksboring, boring uten stigerør for store havdyp og kveilerørsboring i forbindelse med leting.

BP, som har kommet langt med instrumentering og kartlegging av reservoarer under drift, har fått ansvaret for sanntid reservoarstyring.

Norsk Hydros oppgave er å utvikle plattformer for dypt vann.

Total (tidligere TotalFina Elf) skal se på mulighetene innen prosessering i eller på havbunnen. Norske miljøer er så langt de eneste som kan kvalifisere at prosessering på havbunnen virker gjennom Norsk Hydros Troll-prosjekt.

Målet for teknologiutviklingen er ambisiøst. OG21-gruppen håper å kunne eksportere utstyr til olje- og gassindustrien for 80 milliarder kroner årlig i 2010.