Nanokontrasten

DET SISTE ÅRET er forstavelsen nano blitt et nytt mantra for konferansearrangører og teknologiselskaper. En stund var det i ferd med å bli like hett som dotcom for snart et tiår siden. Men investorene er ikke like slepphendte denne gangen, i alle fall ikke ennå. Lærdommen fra internetteventyrene svir.

Likevel er det et gedigent kappløp verden over om å komme først med kommersielle produkter basert på nanoteknologi, det være seg i nye materialer, medisiner eller prosesser. I dette racet ligger Norge helt i bakleksa. Da NHOs IT-arm, Abelia, i mars arrangerte det første næringslivsrettede seminaret i nanoteknologi, møtte et trettitalls interesserte frem. Flere av dem vil trolig danne fortroppene for nanoteknologi i Norge.

Tre tall illustrerer trykket som er i ferd med å bygge seg opp ellers i verden:

- I løpet av de neste to årene vil det i USA bli investert rundt én milliard dollar i nanoteknologiselskaper.

- Det amerikanske National Nanotechnology Initiative har rundt 600 millioner dollar i årlig budsjett bevilget av Kongressen.

- EU vil i 6. rammeprogram bruke 1,3 milliarder euro på nanoteknologi.

Selv om det skjuler seg mange teknologiprosjekter som like gjerne kunne hatt en annen forstavelse enn nano, er satsingen i seg selv så stor at den vil påvirke industri og næringsliv over hele verden. Det er bakgrunnen for at offentlige myndigheter i land etter land finansierer forskning og utvikling innen denne sektoren. De våger ikke overlate alt til markedet.

Terje Berg og Jørgen André Nilsen har tatt et prisverdig initiativ til å danne et norsk nettverk, Nanotec, som igjen er knyttet opp til nettverk i Europa, Nord-Amerika og Asia. De er foreløpig sørgelig alene.

Neste uke vil elektro- og automatiseringsbransjens arrangement Eliaden trekke utstillere og besøkende i hopetall. La oss ikke bli så kortsiktige at vi ikke ser potensialet ved neste korsvei. Når Eliaden arrangeres om ti år, vil en stor del av produktene eller produksjonen av dem være basert på nanoteknologi.