Forslag til utforming av regjeringskvartal i 1891. (Bilde: TU-arkivet)
Forslag til utforming av regjeringskvartal i 1891. (Bilde: TU-arkivet)
Forslag til utforming av regjeringskvartal i 1891. (Bilde: TU-arkivet)
Forslag nummer to til utforming av regjeringskvartal i 1891. (Bilde: Teknisk Ukeblad-arkivet)
Forslag nummer to til utforming av regjeringskvartal i 1891. (Bilde: TU-arkivet)
Forslag nummer to til utforming av regjeringskvartal i 1891. (Bilde: TU-arkivet)
Snøhettas forslag til nytt regjeringskvartal består av tre skråformede skyskrapere. (Bilde: Snøhetta)
BIG ser for seg at regjeringskvartalet skal formes som pyramider. (Bilde: BIG)
Dette er Team Asplan Viaks forslag til nytt regjeringskvartal sett fra Youngstorget. (Bilde: Team Asplan Viak)
White arkitekters forslag til nytt regjeringskvartal. (Bilde: White arkitekter)
LPOs forslag til regjeringskvartal består av flere, markante høye blokker. (Bilde: LPO)
I forslaget fra MVRD er ingen bygg høyere enn høyblokka. (Bilde: MVRD)
Forslag fra studenter ved Design- og Arkitekturhøgskolen i Oslo. (Bilde: AHO)

NYTT REGJERINGSKVARTAL

Nå skal regjeringskvartalet utformes på nytt. Se forslagene fra 1891

– Mye har forandret seg, men noe er likt.

Tidligere denne måneden la seks arkitektteam frem forslagene til utforming av nytt regjeringskvartal.

Forslagene varierte i alt fra høye ikoniske skyskrapere, til lavere kvartaler med mange mindre bygg.

Men det er ikke første gang arkitekter ønsker å tegne nytt regjeringsbygg her i landet.

Prestisjefylt oppdrag

Om man blar seg tilbake i Teknisk Ukeblad sitt arkiv, knivet arkitekter om det samme prestisjefylte oppdraget da regjeringskvartalet skulle bygges så tidlig som i 1891.

– Både da og nå betyr det utrolig mye for et arkitektteam å få et så stort oppdrag, sier Gaute Borchmann, arkitekt i MAD-arkitekter.

Den gang var planene å bygge et regjeringskvartal som rummet 15.127 kvadratmeter kontorer, arkiv og brannsikre rom. Dette skulle utvide dagens regjeringsbygg på 4.333 kvadratmeter. 

Siden da har omfanget av disse byggene eksplodert. Dagens regjeringskvartal består av cirka 182.000 kvadratmeter, og når nytt regjeringskvartal skal bygges er planene å få plass til enda flere enn i dag.

Les også: 40, 30, 28, 17 etasjer - sjekk høyhusene som står i kø i Norge

Forslag til utforming av regjeringskvartal 1892
Forslag til utforming av regjeringskvartal 1892 Teknisk Ukeblad-arkivet

Tidlig arkitektkonkurranse

Regjeringsbygningen i Akersgata 40, mellom Høyesteretts plass og Regjeringsparken, ble oppført i årene 1901–04 som første del av et planlagt regjeringskvartal.

Fem utkast var med i konkurransen som fant sted i 1891. Teknisk Ukeblad har fått tilgang til to av disse.

Konkurransen ble vunnet av Stener Lenschow med et H-formet anlegg i nyrenessansestil, en stil som var mye brukt i regjeringsbygninger på kontinentet.

Lenschow ble syk og måtte i 1898 mot sin vilje overlate oppdraget til arkitekt Henrik Bull, som hadde vunnet annenpremie i 1891.

Bygningen som ble bygget er i jugendstil og har fire ordinære etasjer, underetasje, kjeller og loft.

I Statsbyggs dokumenter omtales dette bygget nå som Gamle regjeringsbygning, i andre sammenhenger som «G-blokken» eller Finansdepartementet.

Les også: Slik får Snøhetta fasaden til å «glitre som havet»

Grafikk regjeringskvartal
Dagens regjeringskvartal består av 182.000 kvadratmeter fordelt over bygg fra ni ulike utbygginger. Kjersti Magnussen/ Teknisk Ukeblad

Bevare eller ikke bevare

En utvidelse av regjeringskvartalet skjedde i 1958, da Høyblokka stod ferdig.

Høyblokka, som er tegnet av Erling Viksjø, er et av byggene som blir stående og skal forbli en del av det nye regjeringskvartalet.

Det har vært mye diskusjoner rundt hvilke bygg som skal bevares når regjeringskvartalet skal bygges opp etter terrorangrepet i 2011.

Det er nå besluttet at Y-blokka, som stod ferdig i 1970, samt S-blokka fra 1978 og R4 fra fra 1988 blir derimot ikke en del av det nye kvartalet.

Les også: Arkitekter vil bygge en hel bydel i høyden

Høye ambisjoner

Derfor, mer enn 120 år etter at arkitekter først knivet om det prestisjefulle regjeirngskvartaloppdraget for første gang, jobber arkitekter igjen med utforming av regjeringskvartalet.

Og selv om forslagene som foreligger for nytt regjeringskvartal i dag ikke er bindende, men kun uforpliktende ideer og innspill, viser de hvordan dagens arkitekter mener Oslos signalbygg bør utformes.

– Om man sammenlikner dagens forslag med de fra 1890-tallet er det en del som har endret seg, sier Borchmann.

Men til tross for at det er få likheter å se når man sammenlikner de nye. og gamle forslagene, er det ifølge arkitekten noen fellesnevnene.

– Ambisjonsnivået var da som nå skyhøyt, selv om bygningen fysisk ikke strakk seg like mye oppover i luftlagene som det Snøhetta foreslår i dag, sier han.

Les også: Norsk selskap skal designe Islands «nye» flyplass

Snøhettas forslag til nytt regjeringskvartal består av tre skråformede skyskrapere.
Snøhettas forslag til nytt regjeringskvartal består av tre skråformede skyskrapere. Snøhetta

Andre krav til inneklima

Den største forskjellen på 1890 og dagens situasjon rent teknisk og arkitektonisk, er ifølge Borchmann byggematerialer.

– Den gangen bygde man med tegl som bærende konstruksjon. Det fører til det vi i dag ser som ekstremt tette og litt tunge  og lukkede hus, sier han.

Videre var byggene som ble tegnet på 1890-tallet lite fleksible.

– I dag er som kjent honnørordet "mer åpenhet". Og det "ærverdige" som preger de gamle forslagene er skiftet ut med tanker om demokrati og urbane kvaliteter i form av at alle folk skal kunne nyte godt av sentrale byområder. Ikke bare hutre seg forbi regjeringsbygget med ydmykhet og respekt slik jeg føler 1890-arkitekturen sikter mot, sier Borchmann.

Bygger for fremtiden

En annen stor forskjell Borchmann peker på er dagens, og fortidens idealer.

– Idealene på 1890 var vendt bakover i tiden, ikke fremover som i dag, sier han.

Og viser til at de nye forslagene peker inn i fremtiden, og er lite forankret i verken fjern eller nær historie.

– I 1890 var det ikke slik. Dette er hus med klassiske, historiske idealer, og vi befinner oss fortsatt noe tiår før modernismen. Det betyr at arkitektene ikke bare tegnet gammeldags i den forstand at de lagde 1890-stil. Vi kan si at de lagde en slags 1500-talls-stil, sier Borchmann.

For dagens arkitekter er idealene noe helt annet.

– Dagens arkitekter nøyer seg derimot ikke med å lage noe som ser ut som 2015. Det skal helst være 2025, sier han.

Les også: Slik kan Høyblokka bli et moderne miljøbygg