Arkivfoto av testing i Italia med en norsk NH90 utrustet med torpedoer. (Foto: Forsvaret)

NH90 KYSTVAKT- OG FREGATTHELIKOPTER

Nå kommer det første norske NH90 som kan jakte på ubåter

Første norske NH90-helikopter med sonar.

NH90

  • Produsent: NHIndustries, et konsortium eid av Airbus Helicopters (62,5 prosent), Agusta Westland (32 prosent) og Stork Fokker (5,5 prosent)
  • Første flyging: 18.12.1995
  • Rekkevidde: 486 nautiske mil med 2 500 kg nyttevekt
  • Motorer: 2x RTM322-01/9, 1,662 kW
  • Maks cruisehastighet: 162 knop
  • Maks bruttovekt: 10,6 tonn
  • Leveranser: 263 NH90 til 13 land; Tyskland, Frankrike, Belgia, Italia, Nederland, Sverige, Finland, Norge, Hellas, Oman, Australia, New Zealand og Spania (per desember 2015)

Norsk variant

  • Alle de 14 helikoptrene Norge har bestilt tilhører fregattversjonen (NFH) med norsk tilpasning. Men Norge skiller samtidig mellom kystvaktkonfigurasjon (8 stk.) og fregattkonfigurasjon (6 stk.), der de sistnevnte blir utrustet med sensorer og våpen til bruk i antiubåtkrigføring.
  • Alle 14 NH90 vil ha identisk grunnkonfigurasjon. For best mulig å kunne tilpasse helikoptrene for ulike roller og oppdrag, som søk og redning (SAR), kystvakt, anti-ubåtkrigføring, overflateovervåking med mer, kan helikoptrene i løpet av fire timer av- eller påmontere ulike sensor- og våpenpakker
  • Den norske NH90-anskaffelsen har en budsjettramme på 6,3 milliarder kroner. Bestillingen ble gjort i 2001
  • Det utvikles i alt 22 forskjellige varianter av NH90. I konfigurasjonen vil de norske maskinene ligne mest på sjøvariantene til Nederland, Frankrike og Italia
  • De norske NH90 vil ha enkelte løsninger som avviker fra ”standarden” for den maritime NH90 versjonen: digital kartløsning, eksterne redningsflåter, forbedret ESM-system, ekstra interne drivstofftanker, mission recorder, hjelmmontert sikt og display (HMSD) mm

Evnen til å finne og bekjempe ubåter er en av hovedoppgavene til de kommende fregatthelikoptrene.

I løpet av denne måneden leveres det første norske NH90-helikopteret med sonar.

Sonar og nye torpedoer

Helikopteret som blir levert fra Finmeccanica-fabrikken i Italia nå i januar er det sjette og siste av den første puljen NH90-helikoptre i en midlertidig versjon, såkalt initiell operativ kapasitet (IOC).

– Dette er et kystvakthelikopter som egentlig ikke har sonar. Men ettersom alle NH90 har evnen til rollebytte, utnytter vi dette ved å forskuttere det ene sonarsettet. Det åpner for at Forsvaret kan starte trening og operativ test og evaluering når organisasjonen er klar for det, sier Ivar Dyrdal til Teknisk Ukeblad.

Han leder NH90-anskaffelsesprosjektet for Forsvarsmateriell, tidligere Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo).

Sonarer er en del av verktøyet for antiutbåt-krigføring, såkalt ASW. Én ting er å lokalisere og spore ubåtene, men for å bekjempe dem trengs torpedoer.

Norge har investert to milliarder kroner i nye lettvektstorpedoer, Sting Ray-torpedoer som er i ferd med å oppgraderes fra Mod 0 til Mod 1.

En del av NH90-prosjektet handler om integrasjon av disse. Dette arbeidet skal være ferdig til fregatthelikoptrene kan leveres neste år.

  • Bla deg gjennom tidslinja under for å se hendelsesforløpet i NH90-saken. Artikkelen fortsetter under.
Sting Ray Mod 1 integreres på NH90. Lettvektstorpedoene brukes også av fregattene og P-3C Orion.
Operasjonelle rammerSting Ray Mod 1 integreres på NH90. Lettvektstorpedoene brukes også av fregattene og P-3C Orion. BAE Systems

Operasjonelle rammer

Etter at det siste IOC-helikopteret er levert, blir det et års pause før leveransene av de åtte helikoptrene med full operativ kapasitet (FOC) starter.

Dette skal skje i perioden 2017-2020. Prosessen med å ferdigstille design og kvalifisere FOC-konfigurasjon skal være ferdig i løpet av året.

Når et tilstrekkelig antall FOC-maskiner er levert, skal IOC-maskinene sendes tilbake til Italia for oppgradering.

Arbeidet nå dreier seg om å sørge for at Luftforsvaret kan utnytte de fem-seks helikoptrene som allerede er levert og sette dem i såkalt bruksgodkjent tilstand.

Det handler om å fastsette hvilke rammer, typisk værforhold, man kan operere innenfor gjennom såkalte «Ship Helicopter Operating Limits» (SHOL).

Ifølge Forsvaret tar disse beregningene blant annet hensyn til turbulens ved forskjellige vindstyrker og vindretninger over helikopterdekket, fartøyets bevegelser i sjøen, helikopterets motorkraft og vekt samt varierende lysforhold.

NH90-mannskap øver på heising fra KV Senja.
tar disse beregningene blant annet hensyn til turbulens ved forskjellige vindstyrker og vindretninger over helikopterdekket, fartøyets bevegelser i sjøen, helikopterets motorkraft og vekt samt varierende lysforhold.NH90-mannskap øver på heising fra KV Senja. Mats Grimsæth / Forsvaret

Så langt er det utarbeidet såkalte SHOLs for oppstart, landing og take-off.

Fregattene venter

Å ta i bruk NH90 handler ikke bare om selve helikoptrene, men også hvordan de virker sammen med andre systemer for eksempel om bord på fartøyer.

Det er først når NH90 er på plass at de fem fregattene i Fridtjof Nansen-klassen oppnår full operativ kapasitet.

Ifølge siste statsbudsjett skulle utprøving av NH90 på fregattene starte i fjor. Det har så langt ikke skjedd.

Knut Erik Oulie, som er totalprosjektkoordinator NH90 i Luftforsvarstaben, forklarer dette slik:

– Dette skyldes forsinkelser med testing i kystvaktsegmentet. Vi har prioritert å få dette opp på et nivå som gir operativ effekt før vi starter helikopteroperasjoner med fregattene.

Traversering

Oulie sier at planen er at Kystvakten i løpet av våren skal være delvis operative med NH90.

Det ble gjennomført nærmere tusen landinger med NH90 på KV Senja i fjor. Her er helikopteret etter den første fiskeriinspeksjonen høsten 2014.
Oulie sier at planen er at Kystvakten i løpet av våren skal være delvis operative med NH90.Det ble gjennomført nærmere tusen landinger med NH90 på KV Senja i fjor. Her er helikopteret etter den første fiskeriinspeksjonen høsten 2014. Sjøforsvaret/Forsvaret

I fjor ble det gjennomført nærmere tusen landinger dag og natt på kystvaktskipet «Senja».

– Vi må i tillegg kunne få helikoptrene inn i hangaren før de er en embarkert kapasitet og vi kan kalle dem en god og solid ressurs, forklarer Oulie.

Det han sikter til da, er såkalt traversering av helikoptret. Altså å vinsje maskinen inn og ut av hangeren til sjøs.

Etter at dette lenge er testet i forskjellige værforhold med en dummy, ble et NH90 for første gang traversert 28. november.

Flo luftkapasiteter (nå Forsvarsmateriell) er ansvarlig for testinga fram til bruksgodkjenning, og deretter overtar Luftforsvaret med sin organisasjon for operativ test og evaluering.

Når det gjelder traversering har også Nederlands nasjonale luft- og romfartslaboratorium (NLR) bidratt og SHOL for disse operasjonene er ventet snarlig.

Bildet er fra den første traverseringen med NH90 28. november. Traverseringssystemet «Trigon 5» fra MacTaggart & Scott ble tidligere brukt for å traversere Lynx Mk86, men NH90 er større og nesten dobbelt så tungt.
Når det gjelder traversering har også Nederlands nasjonale luft- og romfartslaboratorium (NLR) bidratt og SHOL for disse operasjonene er ventet snarlig.Bildet er fra den første traverseringen med NH90 28. november. Traverseringssystemet «Trigon 5» fra MacTaggart & Scott ble tidligere brukt for å traversere Lynx Mk86, men NH90 er større og nesten dobbelt så tungt. Forsvaret

Deretter er planen å starte dekklandinger på fregattene senere i år. Det samme gjelder utprøving av ASW-teknologien.

Oulie opplyser at den nye NH90-basen på Haakonsvern blir tatt i bruk i løpet av sommeren.

– Det vil gi et løft når det gjelder muligheten til å benytte systemet vis-à-vis fregattene, sier han.

Erfaringer

Norge bestilte 14 NH90-helikoptre for operasjoner fra Sjøforsvarets fregatter i Nansen-klassen og Kystvaktens helikopterbærende fartøy av Nordkapp- og Svalbard-klassen så langt tilbake som 2001 og de skulle etter den opprinnelige planen blitt levert i perioden 2005-2008.

Den første maskinen ble levert sent i 2011, og det tok altså over fire år å få de første seks.

Det er ikke bare Norge som er rammet av kraftige forsinkelser. For eksempel har Sverige ventet like lenge. De fikk like før jul levert sitt første NH90 med full antiubåt-kapasitet.

Sverige mottok for tre uker siden sitt første NH90 med full ASW-konfigurasjon, blant annet dyppesonar. Som det kommer fram på bildet, har de svenske maskinene forhøyet kabin (182 cm innvendig høyde i stedet for 158 cm).
Det er ikke bare Norge som er rammet av kraftige forsinkelser. For eksempel har Sverige ventet like lenge. De fikk like før jul levert sitt første NH90 med full antiubåt-kapasitet.Sverige mottok for tre uker siden sitt første NH90 med full ASW-konfigurasjon, blant annet dyppesonar. Som det kommer fram på bildet, har de svenske maskinene forhøyet kabin (182 cm innvendig høyde i stedet for 158 cm). Picasa

Sverige har bestilt 18 maskiner, der halvparten blir konfigurert for ASW og den andre halvparten for søk- og redning (SAR).

NH Industries har nå levert i overkant av 260 helikoptre til 13 nasjoner. Og det er selvsagt ikke bare ulemper for Norge å ha havnet bak i køen:

– Vi nyter godt av alle erfaringene fra de andre brukernasjonene, som for eksempel har operert helikoptrene i Afghanistan og utenfor Afrika. Det er høstet mange erfaringer på godt og vondt som vi kan ta med oss, sier Dyrdal.

Korrosjon

En av de mer alarmerende erfaringene har Teknisk Ukeblad omtalt mye, nemlig at det i 2013 ble avdekket store korrosjonsproblemer på franske og nederlandske NH90-helikoptre relativt kort tid etter at de hadde blitt tatt i bruk i sjøoperasjoner.

Tidligere nevnte NLR gransket korrosjonsomfanget og gikk i detalj inn på 92 korrosjonstilfeller fordelt på så godt som hele helikopteret.

– I etterkant er det utført modifikasjoner og forbedringer på helikoptrene i tillegg til endringer på vedlikeholdsrutiner. I hvilken grad dette fanger alt, må vi nesten vente og se, sier Dyrdal.

Hittil skal det ikke ha blitt avdekket tilsvarende problemer på de norske maskinene. Men så har heller ikke Norge ennå begynt å operere fullt ut i et korrosivt miljø.