Evnen til å finne og bekjempe ubåter er en av hovedoppgavene til de kommende fregatthelikoptrene.
I løpet av denne måneden leveres det første norske NH90-helikopteret med sonar.
- Har plass til to NH90: Nå bygges Sjøforsvarets største skip
Sonar og nye torpedoer
Helikopteret som blir levert fra Finmeccanica-fabrikken i Italia nå i januar er det sjette og siste av den første puljen NH90-helikoptre i en midlertidig versjon, såkalt initiell operativ kapasitet (IOC).
– Dette er et kystvakthelikopter som egentlig ikke har sonar. Men ettersom alle NH90 har evnen til rollebytte, utnytter vi dette ved å forskuttere det ene sonarsettet. Det åpner for at Forsvaret kan starte trening og operativ test og evaluering når organisasjonen er klar for det, sier Ivar Dyrdal til Teknisk Ukeblad.
Han leder NH90-anskaffelsesprosjektet for Forsvarsmateriell, tidligere Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo).
Sonarer er en del av verktøyet for antiutbåt-krigføring, såkalt ASW. Én ting er å lokalisere og spore ubåtene, men for å bekjempe dem trengs torpedoer.
Norge har investert to milliarder kroner i nye lettvektstorpedoer, Sting Ray-torpedoer som er i ferd med å oppgraderes fra Mod 0 til Mod 1.
En del av NH90-prosjektet handler om integrasjon av disse. Dette arbeidet skal være ferdig til fregatthelikoptrene kan leveres neste år.
- Bla deg gjennom tidslinja under for å se hendelsesforløpet i NH90-saken. Artikkelen fortsetter under.
Operasjonelle rammer
Etter at det siste IOC-helikopteret er levert, blir det et års pause før leveransene av de åtte helikoptrene med full operativ kapasitet (FOC) starter.
Dette skal skje i perioden 2017-2020. Prosessen med å ferdigstille design og kvalifisere FOC-konfigurasjon skal være ferdig i løpet av året.
Når et tilstrekkelig antall FOC-maskiner er levert, skal IOC-maskinene sendes tilbake til Italia for oppgradering.
Arbeidet nå dreier seg om å sørge for at Luftforsvaret kan utnytte de fem-seks helikoptrene som allerede er levert og sette dem i såkalt bruksgodkjent tilstand.
Det handler om å fastsette hvilke rammer, typisk værforhold, man kan operere innenfor gjennom såkalte «Ship Helicopter Operating Limits» (SHOL).
Ifølge Forsvaret tar disse beregningene blant annet hensyn til turbulens ved forskjellige vindstyrker og vindretninger over helikopterdekket, fartøyets bevegelser i sjøen, helikopterets motorkraft og vekt samt varierende lysforhold.
Så langt er det utarbeidet såkalte SHOLs for oppstart, landing og take-off.
- Sjekk forskjellen på AW101 og Sea King: Så mye bedre er de nye redningshelikoptrene
Fregattene venter
Å ta i bruk NH90 handler ikke bare om selve helikoptrene, men også hvordan de virker sammen med andre systemer for eksempel om bord på fartøyer.
Det er først når NH90 er på plass at de fem fregattene i Fridtjof Nansen-klassen oppnår full operativ kapasitet.
Ifølge siste statsbudsjett skulle utprøving av NH90 på fregattene starte i fjor. Det har så langt ikke skjedd.
Knut Erik Oulie, som er totalprosjektkoordinator NH90 i Luftforsvarstaben, forklarer dette slik:
– Dette skyldes forsinkelser med testing i kystvaktsegmentet. Vi har prioritert å få dette opp på et nivå som gir operativ effekt før vi starter helikopteroperasjoner med fregattene.
- Våpenstasjon og 550 ekstra hestekrefter: Norske stridsbåter blir åtte knop raskere og treffer med første skudd
Traversering
Oulie sier at planen er at Kystvakten i løpet av våren skal være delvis operative med NH90.
I fjor ble det gjennomført nærmere tusen landinger dag og natt på kystvaktskipet «Senja».
– Vi må i tillegg kunne få helikoptrene inn i hangaren før de er en embarkert kapasitet og vi kan kalle dem en god og solid ressurs, forklarer Oulie.
Det han sikter til da, er såkalt traversering av helikoptret. Altså å vinsje maskinen inn og ut av hangeren til sjøs.
Etter at dette lenge er testet i forskjellige værforhold med en dummy, ble et NH90 for første gang traversert 28. november.
Flo luftkapasiteter (nå Forsvarsmateriell) er ansvarlig for testinga fram til bruksgodkjenning, og deretter overtar Luftforsvaret med sin organisasjon for operativ test og evaluering.
Når det gjelder traversering har også Nederlands nasjonale luft- og romfartslaboratorium (NLR) bidratt og SHOL for disse operasjonene er ventet snarlig.
Deretter er planen å starte dekklandinger på fregattene senere i år. Det samme gjelder utprøving av ASW-teknologien.
Oulie opplyser at den nye NH90-basen på Haakonsvern blir tatt i bruk i løpet av sommeren.
– Det vil gi et løft når det gjelder muligheten til å benytte systemet vis-à-vis fregattene, sier han.
- Reddet et norsk redningshelikopter: Verdens sterkeste helikopter blir enda sterkere
Erfaringer
Norge bestilte 14 NH90-helikoptre for operasjoner fra Sjøforsvarets fregatter i Nansen-klassen og Kystvaktens helikopterbærende fartøy av Nordkapp- og Svalbard-klassen så langt tilbake som 2001 og de skulle etter den opprinnelige planen blitt levert i perioden 2005-2008.
Den første maskinen ble levert sent i 2011, og det tok altså over fire år å få de første seks.
Det er ikke bare Norge som er rammet av kraftige forsinkelser. For eksempel har Sverige ventet like lenge. De fikk like før jul levert sitt første NH90 med full antiubåt-kapasitet.
Sverige har bestilt 18 maskiner, der halvparten blir konfigurert for ASW og den andre halvparten for søk- og redning (SAR).
NH Industries har nå levert i overkant av 260 helikoptre til 13 nasjoner. Og det er selvsagt ikke bare ulemper for Norge å ha havnet bak i køen:
– Vi nyter godt av alle erfaringene fra de andre brukernasjonene, som for eksempel har operert helikoptrene i Afghanistan og utenfor Afrika. Det er høstet mange erfaringer på godt og vondt som vi kan ta med oss, sier Dyrdal.
- Komposittskrog og hockeykølle-bladtupper: Her flyr det nye Airbus-helikopteret for første gang
Korrosjon
En av de mer alarmerende erfaringene har Teknisk Ukeblad omtalt mye, nemlig at det i 2013 ble avdekket store korrosjonsproblemer på franske og nederlandske NH90-helikoptre relativt kort tid etter at de hadde blitt tatt i bruk i sjøoperasjoner.
Tidligere nevnte NLR gransket korrosjonsomfanget og gikk i detalj inn på 92 korrosjonstilfeller fordelt på så godt som hele helikopteret.
– I etterkant er det utført modifikasjoner og forbedringer på helikoptrene i tillegg til endringer på vedlikeholdsrutiner. I hvilken grad dette fanger alt, må vi nesten vente og se, sier Dyrdal.
Hittil skal det ikke ha blitt avdekket tilsvarende problemer på de norske maskinene. Men så har heller ikke Norge ennå begynt å operere fullt ut i et korrosivt miljø.
- Lynx på museum: Nå skal denne verdensrekordholderen pensjoneres
