Denne måneden presenterte EU-kommisjonen sitt forslag til hvordan unionen skal kutte 55 prosent klimagassutslipp innen 2030 sammenliknet med 1990.
Klimapakken ved navn «Fit for 55» inneholder blant annet en forordning som skal sikre utrulling av infrastruktur for lading av elektriske kjøretøy og ikke-fossilt drivstoff over hele EU.
Unni Berge, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Elbilforeningen, kaller forslaget et paradigmeskifte.
.png)
– Det er første gang at en så stor global aktør legger et konkret grunnlag for helelektrifisering av bilparken, sier hun.
Maks 6 mil mellom hver ladestasjon
Om EU-kommisjonen får viljen sin, vil det bli maks 6 mil mellom hver ladestasjon for elektriske kjøretøy i EUs utvidede hovednettverk for vei innen 2030.
I Norge vil dette i hovedsak gjelde E16 mellom Bergen og Oslo, E18 og E39 Oslo-Stavanger-Trondheim, samt E6 fra Oslo og nordover til Russland.
Fra 2030 skal hver av disse ladestasjonene tilby minst 300 kW ladekapasitet for lette kjøretøy, hvorav minst én lader med en kapasitet på 150 kW – altså en lynlader.
Fem år senere, i 2035, skal ladestasjonene ha doblet kapasiteten til 600 kW og inkludere to lynladere.
For EUs hovednettverk av bilveier, som i Norge bare omfatter sørøstgående E18 og E6 fra Oslo mot Sverige og E10 fra Narvik til Sverige, skal kravene gjelde allerede fra 2025 og 2030.
Kan fremskynde en helelektrisk bilpark i Europa
– De foreslåtte kravene vil ha mye å si for konkurransekraften for elbil i Europa. Det har gått innmari treigt, men vi ser nå at bilbransjen legger om til helelektrisk, sier Berge.
– Utslippskrav til biler strammes inn år for år, og prisen på elbiler går sannsynligvis ned i årene som kommer. Da er det viktig at vi lager denne ladepolitikken. Kjøper masse europeere seg plutselig elbil, er du nødt til å unngå ladekaos.
I og med at Norge ligger milelangt foran de fleste andre europeiske land på elbilfronten, tror hun ikke kravene vil ha noen store direkte utslag her til lands.
Her gjelder det heller å «mose på» med ladere og andre tiltak i langt større omfang enn EU, for å holde tritt med den økende norske elbilparken, ifølge Berge.
– I Norge har vi kommet så langt at vi så å si tilfredsstiller kravet om én hurtigladestasjon for hver sjette mil på disse veiene. Unntaket er nok Nord-Norge, sier hun.
Kravet om 300 kW ladekapasitet per stasjon er ikke innfridd i dag, men Berge regner med at vi er i mål i god tid før 2030 og 2035.
Lettere å dra på ferie med elbil
– For norske elbilister betyr dette blant annet at man kan få en trygghet om at det finnes ladeinfrastruktur i Europa når man forhåpentligvis skal på ferie dit i fremtiden, sier Berge.
.png){kind=logo}
Berge er spesielt begeistret for kravene forordningen stiller til brukervennlighet. Skal man lade elbilen, må man eksempelvis kunne få tilbud om å kunne betale med kort fra 2027, om forslaget går igjennom.
– Man bør kunne betale for lading på en enkel måte, uten å måtte bruke masse apper og oppgi personopplysninger. Så må man ha god prisinformasjon og ikke betale uforholdsmessig mye når man lader hos forhandlere i andre europeiske land, sier hun.
Klimapakken Fit for 55 skal nå gjennom en forhandlingsrunde, og forventes å voteres over i EU i 2022.
Norges hydrogen-planer: – Det virker vanskelig
