Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum har ikke hatt noen enkel fødsel. Til tider var kommunikasjonen mellom museumsdirektøren og Riksantikvaren så dårlig at hele ombyggingen i det 150 år gamle murmagasinet i Horten sto i fare. Men etter hvert har de ulike hensyn til bygningsvern, oppbevaring av foto og museumsvirksomhet fått sin løsning.
26. mai åpnes dørene for Preus enestående samling av fotografier i Horten. Arkitekten bak ombyggingen er professor Sverre Fehn. Rehabiliteringen omfatter 2400 kvadratmeter, og kostnadsrammen er på 36 millioner kroner.
Avgrenset
I 1994 inngikk staten en avtale om å kjøpe samlingen til Preus Foto AS. Samtidig ble det bestemt at museet skulle få nye lokaler i magasin A på Karljohansvern. Forsvarets bygningstjeneste fikk ansvaret for den nødvendige ombyggingen.
Rehabilitering av hele Magasin A ble beregnet til over 50 millioner kroner.
20 millioner kroner ble bevilget til et avgrenset prosjekt som kun omfattet en rehabilitering av fjerde etasje. Den summen viste seg imidlertid på langt nær å holde til restaureringen av et kaldtlager til fotomuseum, med de strenge kravene til klimakontroll det medfører.
Sprukken bygning
Bygningen var sprukket på midten, og et omfattende sikringsarbeid måtte utføres på loft. Den oppsatte kostnadsrammen holdt ikke til de meget strenge krav til klimakontroll og sikring som kreves for å oppbevare og vise frem fotografier. Magasiner for samlingen var ikke tatt med i den første løsningen, og rom for tekniske installasjoner manglet. Dette ble løst ved å ta i bruk råloftet til tekniske installasjoner samt klimatiserte lagringsplass.
Arkitekt Sverre Fehn la frem sitt forslag til prosjekt i september 1998. Det dekket et nettoarel på 2967,5 kvadratmeter, inkludert felles adkomstarealer for fotomuseet og marinemuseet samt en restaurant i første etasje. En felles heisforbindelse for museene ble også foreslått. Løsningen fordret ifølge Fehn minimale endringer i konstruksjonen, og kostnadsrammen ble satt til 38 millioner kroner.
Uklare signaler
Et revidert prosjekt ble lagt frem året etter. I det reviderte prosjektet ble adkomst for fotomuseet lagt i byggets midtakse, og fellesfunksjonene for de to museene ble tatt bort. Etter en del forenklinger ble kostnadsrammen senket til 36 millioner kroner. Kulturdepartementet økte sin bevilgning til 30 millioner kroner. Gjennom en forskuttering fra Forsvarsdepartementet på 6 millioner kroner som Norsk museum for fotografi – Preus fotomuseum skal tilbakebetale med én million kroner årlig i seks år, var det endelig mulig å få prosjektet realisert.
Museumsdirektør Øivind Storm Bjerke opplevde store kommunikasjonsproblemer i forhold til de antikvariske myndighetene: – Vi ønsket å få prinsippielle avklaringer om bruk av bygget tidlig i prosessen, mens vi opplevde at Riksantikvaren ga uklare signaler på hvor langt de ville strekke seg når det gjaldt inngrep. Derfor ønsket vi egentlig at de antikvariske myndighetene skulle stoppe hele byggesaken og at vi kunne finne en annen løsning for fotomuseet. Dette skjedde imidlertid ikke.
Omfattende sikring
For å få oppfylt kravene til brannsikring av museet, krevde riksantikvaren at hele bygget fikk overrislingsanlegg i stedet for å se på fjerdeetasjen som en egen branncelle gjennom å bygge et nytt og brannsikkert gulv. Det har også vært et premiss at alle fire trappeløp skulle bevares, slik at den opprinnelig foreslåtte løsning med heis og ny trapp for fotomuseet måtte utgå. En løsning med et eget heistårn lagt utenfor bygningen, med bro fra tårnet til en ankomst i fjerdeetasje ble også avvist fra antikvariske myndigheter.
Fotomuseet har ikke fått lov til å skifte ut slitte trappetrinn og gelendre. Heller ikke overbygd inngangsparti tillater Riksantikvaren. Vindusløsningen ble kritisert i ettertid, og museet fikk kjeft fordi de malte utstillingsrommene hvite. Riksantikvaren ønsket å beholde beskjedfelt og innskripsjoner på de gamle murveggene. – Når det gjelder trapperommet, må vi få til en løsning. Slik det er i dag er det direkte farlig for publikum å bevege seg i trapperommet, spesielt for barn, understreker direktøren. Ellers er han godt fornøyd med lokalene slik de er blitt.
Skjøre foto
Oppbevaring av foto er krevende. – Vi må blant annet ha streng kontroll på relativ fuktighet, temperatur og luftforurensning i alle rom der vi oppbevarer foto og utstyr. Oljemaling kan for eksempel ikke brukes. Vi måtte spesialtilpasse maling og være forsiktig med bruk av trematerialer, fordi disse har avgasser fotografiene ikke tåler. Vinduene er spesialbehandlet for å holde UV-stråler og varme ute. I tillegg har vi måttet spesialtilpasse alle portaler, dører og vinduer. Hele prosjektet har egentlig vært en kjempestor håndverksjobb, forteller Storm Bjerke.
Rehabiliteringen har totalt omfattet 2100 kvadratmeter åpne flater i første og fjerde etasje og 300 kvadratmeter nybygg på loft. I tillegg til fjernvarmen er også tekniske installasjoner knyttet til data og strøm ført frem i gulvet. Gulvet er lagt flytende og avsluttet med en stålskinne som løper langs vegger og søyler. Gulvbelegget er parkett av amerikansk eik.
Totalentreprise
Vanntilførselen er lagt under gulv i tredje etasje. Teknisk rom for dette anlegget ligger i første etasje. Klimaanlegg, overrisling og strømtilførsel for lys er festet i taket og skjules av en V-formet jernpanne. Tilførselskanaler er boret gjennom hvelvene. Tykkelsen på hvelvene og steinmassene som ligger over hvelvene for å stabilisere dem, har vekslet fra 25 centimeter i det tynneste partiet til 120 centimeter på det tykkeste.
Bygningsarbeidene er utført av TKS bygg i Sandefjord som totalentreprise. Vestfold fylkeskommune og Borre kommune har bevilget til sammen 5 millioner kroner til innredning og utstillinger i museet. Totalt har museet 6 millioner kroner til dette formålet. Disse arbeidene utføres også etter tegninger av Sverre Fehn.
Museet er godt fornøyd med både Forsvarets bygningstjeneste og håndverkerne som har vært samarbeidspartnere i byggeprosessen og så langt ser ut til å holde seg innenfor budsjettet.
