Mosselukta opp i røyk

  • produksjon

Mosselukta er verdenskjent.

Et søk på internett med "mosselukta" som søkeord, ga mange rare treff, også utenlandske. Blant de mer kuriøse var en amerikansk side for VW-boble-entusiaster.

Verken Tofte eller andre steder med sulfatbasert cellulosekoking har fått stanken oppkalt etter seg.

Teknisk Ukeblad ville til bunns i dette mysteriet om lukta som først ble verdensberømt og som deretter forsvant.

Det er to mulige grunner til mosseluktas kjendisstatus. Den første skyldes at M. Peterson & Søn var tidlig ute. Allerede i 1883 tok bedriften metoden i bruk. I dag er de verdens eldste produsent av sulfatcellulose.

- Det første patentet stammer fra 1870. Det forutsatte bruk av sulfider, men det var altfor dyrt, så prosessen ble ikke tatt i bruk, forteller førsteamanuensis Størker Moe ved NTNU.

- I 1879 patenterte tyskeren C. F. Dahl bruk av natriumsulfat, noe som gjorde prosessen økonomisk forsvarlig.

Forløperen til NSB er en annen og mer sannsynlig årsak til mosseluktas mangeårige kjendisstatus: I1879 åpnet Smaalensbanen, i dag kjent som Østfoldbanen. Den gang mente noen at det mest fornuftige linjevalget var tvers gjennom fabrikken. Der går toglinjen fortsatt , og knapt noen reisende har kunnet unngå å registrere når toget passerer M. Peterson & Søn. Om linjevalget hadde blitt et annet hvis jernbaneingeniørene hadde visst at Peterson skulle begynne å slippe ut illeluktende gasser fire år senere, er det i dag ingen som vet.

Fliskoking

Produksjonen starter med koking av flis fra gran og furu under høyt trykk og temperatur. Flisen kokes i svovelholdig natronlut. Denne prosessen fører til at avgassene inneholder store mengder hydrogensulfid, H 2S. Tidligere ble dette sluppet rett ut, og stanken var uunngåelig.

Drøyt halvparten av innholdet i tømmerstokkene er nå blitt omdannet til cellulose. Resten er igjen i avkoket. Denne væsken, kalt svartlut, går videre til inndamping, som gir ytterligere utslipp av den illeluktende gassen. Væsken går så videre til sodahuset og kalkovnen. Der gjenvinnes lut og varme, og de siste rester av hydrogensulfid frigjøres og sendes ut over Moss by. Sammen med små mengder andre uhumskheter, som for eksempel metylmerkaptan.

- Det er en organisk forbindelse som lukter kattepiss, fastlår HMS- og kvalitetssjef Ellen Hilde Grøm.

Men dette var før, i de gode gamle dager da mossingene knapt kunne puste og besøkende overhodet ikke kunne puste. I dag kan alle puste fritt, og Grøm jobber sammen med Statens forurensningstilsyn for å få kontroll over de siste restene av umhumskhetene.

- Min far sa jeg kunne begynne med hva som helst, bare jeg holdt meg unna celluloseproduksjon, forteller hun. Godt opp i jakkeermet har hun noen forslag til løsninger: - Vi er ikke klare ennå, det vil gå noe tid, så jeg kan ikke fortelle hva det dreier seg om.

Såpekokeri

Avgassene fra den ordinære kokingen og inndampingen ledes i dag til kalkovnen der de forbrennes ved 1300 grader og bokstavelig talt går opp i røyk.

Avgassene fra sodahuset inneholder mindre luktgasser og kan renses gjennom en scrubber der hydrogensulfidet blir absorbert av lut. Både sodahus og kalkovn ble brukt også før miljøkravene kom, men da utelukkende for å gjenvinne lut og varme. Det nye er at avgassene renses. Disse prosessene startet en gang på 70-tallet, og er nå kommet så langt at mosselukta bare er en blek skygge av hva den en gang var.

Tre inneholder også råsåpe. Denne kokes til råtallolje, som i foredlet form finnes i forretningene som grønnsåpe. Den er et lite biprodukt for Peterson & Søn, men blant de største kildene til mosselukta i dag. Råsåpen separeres og kokes med svolelsyre. Avgassene inneholder H 2S og stinker. De renses i dag i en egen scrubber.

- Under såpekoking topper gassmengdene seg, det er en helt annen fluktuasjon enn fra den normale driften. Scrubberen klarer ikke rense toppene. Fluktuasjonen gir trykkproblemer som fører til at disse gassene ikke kan behandles sammen med de andre luktgassene, forteller Grøm.

Bratt sklie

Reduksjonene i utslipp er formidable, søylediagrammet ser ut som rene akebakken. I 1984 gikk 531 mg/Nm 3 hydrogensulfid ut over Moss by fra kalkovnen. (Nm = normalkubikkmeter, forutsetter tørrgass ved 0 o C og en atmosfæres trykk)

Dette var redusert til under halvparten i 1987, og i fjor slapp ikke fabrikken ut mer enn 1,6 mg/Nm 3 tørrgass. Alt oppgitt som gjennomsnitt over en fireukers periode.

I den siste tiårsperioden har det strømmet 5000 -10.000 Nm 3 gass pr. time fra kalkovnen. Fra sodahuset har gasstrømmen vært betydelig større, men med langt lavere innhold av luktgasser. Høyere skorsteiner enn tidligere sørger for bedre spredning, som igjen reduserer luktplagene.

- Det eneste jeg kan love naboene er at vi gjør det bedre, men å fjerne mosselukta helt, klarer vi ikke så lenge vi produserer med sulfatbasert prosess, sier Grøm.