Miljøsjekker norske hus

Som ledd i videreføringen av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall utarbeides det nå en veiledning for hvordan byggebransjen skal identifisere og sanere PCB. Norske bygg oppført før 1979 antas å ha store mengder av denne miljøgiften.

Den nasjonale handlingsplanen ble lansert i februar i år og er en del av arbeidet til ØkoBygg og samarbeidet mellom Byggenæringens Landsforening, Maskinentreprenørenes Forbund, Tekniske Entreprenørers Landsforening og Pukk- og grusleverandørenes landsforening.

Ambisiøst mål

– Hvis byggenæringen skal oppfylle sine ambisiøse mål om at bare 30 prosent av alt byggeavfall skal deponeres i 2005, er det viktig å vite hva som finnes i bygget før vi river det, understreker prosjektleder for videreføringen av Handlingsplanen, Olav Rønningen.

– Vi må blant annet innarbeide krav om miljøbesiktigelse og miljøsanering både ved riving og rehabilitering. En PCB-saneringsveileder vil bli et nyttig verktøy for byggeiere og andre aktører i byggenæringen. Forhåpentligvis vil vi redusere usikkerheten om PCB-innholdet i et bygg og dermed redusere PCB-mengden i byggavfallet.

Sentralt i veilederen blir kriteriene for hvordan byggeieren skal friskmelde bygget i forhold til PCB-innhold. Målet er å sammenstille et enkelt diagram som leder brukeren gjennom PCB-vurderingen ved enkle ja/nei spørsmål for å avdekke om bygget er PCB-fritt, muligens PCB-holdig eller PCB-holdig.

30 kilo PCB daglig på dynga

– Det er beregnet at det årlig vil koste 50 mill. kroner å samle inn det som finnes av isolerruter med PCB i Norge. Derfor er vi bare passe fornøyd med forslaget i statsbudsjettet om å bevilge ti millioner kroner for å gjøre det enklere og billigere for byggebransjen å kvitte seg med denne miljøgiften, sier daglig leder Helge Haugen i PCB-Sanering AS i Hurum.

Dette firmaet fikk 1,4 millioner kroner av den forrige miljøvernministeren til informasjonstiltak om PCB-sanering.

– Når myndighetene bare vil finansiere 20 prosent, tror de at bransjen selv vil ta hånd om de resterende 80 prosentene. Det tror ikke vi. Det må koste mindre å levere miljøfarlig spesialavfall enn å levere restavfall.

Med bare ti millioner kroner i stimuleringstiltak neste år, tror vi at bransjen ikke vil levere mer enn ca 40 prosent som spesialavfall. Vi har regnet oss frem til at det hver eneste dag neste år derfor vil bli kastet ca 30 kilo med livsfarlig PCB på norske søppeldynger sammen med annet restavfall, fremholder Helge Haugen.