BREEAM-SERTIFISERING

– Miljøsertifisering gir dårligere luftkvalitet i bygg

Bedre å bruke tradisjonelle norske løsninger, mener Norconsult.

BREEAM

  • BREEAM (BRE Environmental Assessment Method) ble utviklet i Storbritannia av BRE (Building Research Establishment) i 1988 og lansert første gang i 1990.
  • Det er verdens eldste og europas ledende miljøklassifiseringsverktøy for bygg.
  • I 2008 ble BREEAM International lansert.
  • En rekke land, deriblant Norge, har/er i ferd med å tilpasse BREEAM til nasjonale forhold.
  • Mer enn 425.000 prosjekter og eiendommer er registrerte brukere og mer enn 24.000 bygninger har mottatt sertifikat på verdensbasis.
  • BREEAM har utviklet ulike evalueringsverktøy og manualer for ulike typer bygg.
  • De ulike klassifiseringsnivåene er: PASS, GOOD, VERY GOOD, EXCELLENT og OUTSTANDING.

Tidligere denne måneden vant Fornebu S miljøprisen BREEAM awards på internasjonalt nivå.

Sertifiseringssystemet, som skal bidra til å skape bærekraftige bygninger, stiller en rekke krav til alt fra materialvalg til tekniske løsninger.

Timeterskrav

Men selv om sertifiseringssystemet er ment å gi bedre bygg, er ikke det tilfellet på alle områder, ifølge Bård Venås i Norconsult.

Sammen med en gruppe kolleger har han sammenliknet kravene til ventilasjon i BREEAM, med de tradisjonelle ventilasjonsløsningene som brukes her i landet, og konkludert med at man ved å velge løsningen som gir høy karakter i BREEAM faktisk får dårligere luft enn ved å velge konvensjonelle plasseringer av luftinntak og avkast.

– Gjennom dette prosjektet har vi dokumentert at man får bedre luftkvalitet ved vanlig løsning enn ved å følge krav til utforming i BREEAM, sier han.

BREEAM stiller nemlig krav til at luftinntak og avkast ligger minst ti meter fra hverandre.

– Dette kravet  er svært forenklet, og tar ikke nødvendige hensyn til vindforhold og geometri på bygget, sier Venås.

Les også: Ingeniør-forening: Forfall på 2600 milliarder i Norge

Skytes opp

En langt bedre løsning, som er mye brukt i Norge i dag, er ifølge Venås jetavkast.

– Et jetavkast som står like over luftinntak vil i svært mange tilfeller gi bedre inneklima enn avkast ti meter unna, sier han

Og forklarer dette med at når avtrekksluft skytes opp forsvinner den med vinden.

– Om den blir liggende ved taket som den gjerne blitt uten jethette er sjansen langt større for at mer av den forurensede luften går inn i byggets klimasystem igjen.

Les også: Statoils nye signalbygg på Forus kan bli stoppet

Vil ha andre løsninger

Venås viser til at det finnes eksempel på bygg hvor det velges å ikke BREEAM-klassifisere på grunn av ventilasjonskravet, til tross for at byggene prosjekteres med bedre ventilasjonsløsninger enn hva BREEAM stiller krav til.

– Det er langt viktigere å ha høydeforskjell, enn avstandsforskjell på inntak og avkast. Vi mener det bør være mulig å få sertifisering med andre løsninger enn 10-meterskravet, sier han.

Noe det forsåvidt er. BREEAM tillater annen løsning for ventilasjon, dersom det medfølger grundig dokumentasjon på at løsningen er like god som det kravene tilsier.

– Dette er både kostbart og tidskrevende med denne type dokumentasjon. Vi mener det arbeidet vi har gjort nå viser at kravene må omformuleres, sier Venås.

Han legger til at han her snakker om normalventilasjon av bygg.

– For avkastluft fra kjøkken, laboratorier, industri etc. bør det stilles strengere krav til dokumentasjon.

Les også: Tunnelboremaskinene har gravd 4 mil under London. Se resultatet

Ulike ventilasjonsløsninger testes ut på taket av Norconsults lokaler i Sandvika
Testingen på taket av Norconsults lokaler i Sandvika beviser ifølge Venås at BREEAM-standarden må endres. Norconsult

Må og bør

Selv om BREEAM-sertifisering er noe byggherre gjerne ønsker å oppnå, er det ikke krav de er pålagt å følge på lik linje med byggteknisk forskrift (TEK10). I TEK er det ikke noen krav til ti meters avstand mellom inntak og avkast.

– I TEK står det at luftinntak og avkast skal utformes og plasseres slik at luft fra avkast ikke tilbakeføres til inntaket. På den måten oppfyller bruken av jetavkast regelverket langt bedre enn timetersregelen, forklarer Venås.

Og legger til at timetersregelen kan føre til at dette kravet blir oppfylt, men at det ikke er gitt.

– Siden TEK er noe man er pålagt og BREEAM er frivillig er det merkelig at reglene i TEK er strengere enn BREEAM på akkurat dette punktet, sier han.

Venås mener nå BREEAM-kravene bør endres, slik at ventilasjon i bygg ikke blir dårligere for de som ønsker å få miljøsertifisering.

– Vi jobber med en søknad for å få endret de norske BREEAM-kriteriene slik at byggherrer i fremtiden vil velge den løsningen som gir best luft. Slik det er nå straffes man for å velge en bedre løsning enn minstekravet, det er helt feil, sier han.

Les også: Nå kan du bygge garasje uten å søke

Akutelt med endringer

Daglig leder BREEAM Norge, Kjersti Folvik, forteller at de norske BREEAM-kravene skal revideres i tiden som kommer, og oppfordrer bransjen til å engasjere seg dersom de har gode innspill.

– Kravene i BREEAM er primært funksjonskrav. Om noen kan dokumentere at de har en like god eller bedre løsning, kan de søke om å få bruke den, sier hun.

Folvik ønsker ikke å kommentere forskjellene på dagens regler for inntaks- og avkastluft kontra jetavkast.

– Men bransjen må gjerne spille inn forslag til hvordan de mener kravene bør utformes, sier hun.