Politikerne i Bærum ønsket å gjøre det ordentlig da det ble klart at Sandvikselva måtte mudres. I stedet for å mudre og frakte den forurensede massen til Langøya for deponering, noe som er beregnet å koste rundt 5,25 millioner, tok de den i bruk som byggemateriale. (Bilde: Grindaker)
(Bilde: Mona Sprenger)

Miljøfarlig slam blir elvepromenade

  • Industri

BÆRUM: Et problem er blitt en ressurs.

– Vi er veldig fornøyd. Vi har ennå ikke begynt å stabilisere massen, men alle testene tyder på at det skal gå bra. Det blir mye penere. Vi får en fin promenade som befolkningen kan bruke hele året.

Politikerne i Bærum ønsket å gjøre det ordentlig da det ble klart at Sandvikselva måtte mudres. I stedet for å mudre og frakte den forurensede massen til Langøya for deponering, noe som er beregnet å koste rundt 5,25 millioner, tok de den i bruk som byggemateriale.

– Det ville blitt dyrere å sende bort massen, enn å bufre den opp på stedet.

Unikt utstillingsområde

Til å gjennomføre dette prosjektet har Bærum kommune fått hjelp av forskningsprosjektet ST&SO. Bak prosjektet står Norcem, Skanska, NGI, Rambøll, DNV og Noah.

– Kadettangen blir et unikt utstillingsvindu for Østlandet. Målet har vært å gjøre dette problemavfallet til en ressurs, sier prosjektleder i Norcem Liv-Margrethe Hatlevik, som leder dette forskningsprosjektet. Lignende prosjekter har blitt gjennomført i Trondheim og i Hammerfest, men aldri før på Østlandet.

Støper inn

Metoden er å støpe inn den forurensede massen:

– Muddermassen legges på plass innenfor en spuntvegg som er kledd med en membran innvendig. Så tilsettes bindemiddel, som vispes inn i massen. Etter et par dager er massen stabilisert og herdet, forteller prosjektlederen.

– På Kadettangen bruker vi for første gang en betongspunt. Den settes tett i tett utover. Det er også mulig å bruke trespunt eller stålspunt.

Utfordrende

– Hva er den største utfordringen?

– Sedimentene er så forskjellige. Vi har alt fra de våte, leiraktige til sandaktige, som kan inneholde alt fra organisk materiale til tungmetaller. De må håndteres på forskjellige måter. En annen utfordring er selve mudringen. Man må ikke miste masse eller spre forurensingen, sier Hatlevik, som kun har fått positiv respons fra miljøvernorganisasjonene.

Stort problem

Forurenset sjøbunn er et stort problem i en rekke norske havner og fjorder. Gjennom mer enn hundre år har utslipp fra industri og kloakk havnet på sjøbunnen. Det har gitt store ansamlinger av miljøgifter som tungmetaller, tjærestoffer og PCB.

– Denne metoden kan selvsagt ikke brukes overalt. I Grenlandsfjorden finnes det for eksempel kilometer på kilometer med forurenset masse. Det lar seg ikke gjøre å lage nytt land av all den massen, sier Hatlevik, som anslår at den metoden er mest aktuell for prosjekter under 10 000 kubikkmeter. Massen kan heller ikke være for forurenset.