A: Havn. Planlagt mottak for farlig avfall B: Ovnhus Norcem Forbrenning av farlig avfall C. Gruveåpning. Inngang for planlagt lager for farlig avfall D. Planlagt nøytraliseringsanlegg for svovelsyre E. Renor. Forbehandlingsanlegg for organisk farlig avfall. F. Containerhavn (Bilde: Mapbox/Øystein Dalland/Erlend Tangeraas Lygre)

Avfallsdeponi Brevik

Trosser advarslene fra lokalbefolkningen - anbefaler avfallsdeponi i Brevik

Motstanden mot å deponere farlig uorganisk avfall i Dalen gruve i Brevik i Telemark har vært hard.

Deler av lokalbefolkningen har advart mot at avfallsselskapet Noahs planlagte anlegg i Norcems gamle kalksteinsgruver ligger for nær boligområder, og at dette vil være farlig om det skjer en ulykke. 

Enkelte har også fryktet at det skal utvikle seg hydrogengass nede i gruvene som kan eksplodere. Noah har avvist bekymringene.

Frykter hydrogengass

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet konkludert med at Brevik er det best egnede stedet for et stort deponi for farlig uorganisk avfall, går det fram av en pressemelding departementet sendte ut mandag. 

Den største delen av avfallet som skal lagres, består av norsk og importert flyveaske og syreholdig avfall, som blir behandlet og nøytralisert, og deretter deponert.

Myndighetene har dårlig tid til å finne en løsning. Noas deponi for farlig uorganisk avfall på Langøya utenfor Holmestrand blir nemlig fullt rundt 2022.

– Brevik best egnet

Miljødirektoratets undersøkelse er gjort med bistand fra blant annet Direktoratet for mineralforvaltning og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Den har  vurdert tolv gruver og stenbrudd som er nedlagt eller i ferd med å avsluttes, i tillegg til fjellhaller som er tenkt etablert.

I tillegg til Dalen gruver lister Miljødirektoratet opp tre andre steder som kan egne seg. Disse er et dagbrudd i Rekefjord i Sokndal, en planlagt fjellhall i Lervika i Kvinesdal og en planlagt fjellhall i Raudsand i Nesset kommune, som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt.

Direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, ønsker at et nytt deponi skal ha en lengst mulig levetid.

– Med faktagrunnlaget vi har skaffet oss i dag, framstår Dalen gruver i Brevik som den beste kandidaten. Både Dalen og Rekefjord har en geologi og hydrogeologi som gjør at deponeringen kan skje på en miljømessig forsvarlig måte, noe som er helt grunnleggende, men Dalen har et dobbelt så stort deponivolum som Rekefjord, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, i pressemeldingen.

Deponivolumet i Dalen er anslått til ca. 18 millioner kubikkmeter.

– God kompetanse

Gruvene ligger dessuten relativt nært Kronos Titan i Fredrikstad, hvor en betydelig del av avfallet oppstår.

I tillegg har det aktuelle driftsselskapet Noah gjennom sitt arbeid på Langøya ifølge direktoratet «dokumentert svært god kompetanse på behandling av farlig avfall».

Hambro påpeker også at Noah har kommet langt i sitt arbeid og vist at de vil foreta de nødvendige investeringene i Brevik.

– Det gir større trygghet for at et deponi blir etablert i tide, sier hun.

«Merbelastningen ikke betydelig»

Totalt er det registrert at det bor om lag 1500 personer innenfor en radius på 1000 meter, ifølge Norcem. 

Miljødirektoratet trekker da også fram som en svakhet ved prosjektet at Brevik er et relativt tett befolket område, og deler av boligområdene ligger ned mot Dalenbukta og havna til Norcem, hvor skip med avfall vil losse.

De påpeker også den store lokale motstanden mot planene, og at kommunen har stanset planprogrammet.

Men direktoratet «vurderer at merbelastningen på naboer ved deponivirksomhet i Dalen gruver ikke vil være betydelig».

Skroter ikke Rekefjord

At direktoratet peker på Dalen gruver som det beste alternativet, betyr imidlertid ikke at de utelukker Rekefjord.

– Konkurranse i markedet er bra, og virksomheten i Rekefjord i Sokndal kommune kan uavhengig av vår anbefaling til departementet lage planprogram og konsekvensutredning og starte en prosess med å få på plass et anlegg i dagbruddet, sier Hambro.

Miljødirektoratet er kjent med at det er lokal motstand mot deponiplaner både i Brevik og i Rekefjord.

– På begge stedene har vi vurdert at et deponi for uorganisk farlig avfall ikke vil føre til en vesentlig økning i belastningen på nærmiljøet ut fra dagens nivå, sier imidlertid Hambro.

Usikkerhet rundt Raudsand

De to fjellhallene eksisterer ikke ennå, men de kan ifølge direktoratet også vise seg å være egnet hvis virksomhetene velger å gå videre med prosjektene.

– Men per dags dato vurderer vi at usikkerheten er så stor at det er vanskelig å anbefale dem nå, sier Hambro.

Raudsand i Nesset kommune ville ifølge direktoratet gi nærmest ubetydelig merbelastning på naboene, og deponivolumet er potensielt svært stort. Kommunen er også velvillig innstilt.

Men fjellhallen er ikke påbegynt, og det mangler ifølge direktoratet dokumentasjon på hydrogeologien i fjellet hvor bergarten er tenkt anlagt.

Men det er usikkert om berget inneholder sulfidmineraler, som kan innvirke på pH-verdien til grunnvannet. Lokaliteten ligger også langt unna de områdene hvor uorganisk farlig avfall oppstår, sammenlignet med de andre mulige stedene. Dessuten er veinettet er dårlig.

Direktoratet påpeker også at de aktuelle aktørene ikke driver med farlig avfall i dag, og at de derfor er avhengig av å knytte til seg kompetanse på mottak og behandling av farlig avfall og på deponidrift.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)