Mikromatriser

Bruken av mikromatriser har revolusjonert jakten på viktige gener og er et viktig redskap innen kreftforskning og -behandling. (Se Teknisk Ukeblad nr 4/02).

Metoden brukes til å undersøke genaktiviteten og videre proteinaktiviteten i vevsmateriale. Til nå har dette blitt gjort ved bruk av fluorescensfarge. Ved å bruke ulike farger på prøvematerialet og referansematerialet, kan man spore dette i en mikromatrise som inneholder alt fra 1000 til 50.000 genbiter i et bestemt rutemønster. RNA, som er en arbeidstegning av den DNA-biten som er koden for et gen, vil da konkurrere om å binde seg til sine respektive genbiter på mikromatrisen. De vil bare binde seg til de genbitene som svarer til gener som er aktive i prøven.