Mer kraft og bedre miljø

Norske og russiske kraftinteresser utreder muligheten for å øke kapasiteten i to av de sju kraftverkene i Pasvikelva. Prosjektet har utgangspunkt i finske miljøinteresser.

Finnene vil øke vannføringen i Pasvikelva vinterstid for å unngå flomtopper om våren, som skader natur og miljø i og rundt Enaresjøen, hvor elva springer ut fra.

Ved å øke vannføringen, vil samtidig Pasvik Kraft AS og det russiske kraftselskapet Kolenergo kunne generere mer kraft vinterstid og øke inntjeningen fra de to norske og fem russiske kraftverkene i vassdraget, når strømprisene er høyere enn i sommerhalvåret.

Bygge ut

Det forutsetter imidlertid at kapasiteten i de to øverste kraftverkene, som er russiske, økes til å ta i mot en vannføring på 250 kubikkmeter i sekundet. I dag er begrensningen 180–190 kubikkmeter i sekundet, før disse går med overløp.

I tillegg er det behov for å øke tverrsnittet i elveløpet fra Enaresjøen til første kraftverk, opplyser daglig leder Tor Nordgård i Pasvik Kraft.

Årlig samlet middelproduksjon i Pasvik-vassdraget er 1,3 terawattimer (TWh), hvorav cirka 360 gigawattimer (GWh) (0,360 TWh) tilfaller norsk side. De norske kraftverkene er dimensjonert for en vannføring på henholdsvis 260 og 300 kubikkmeter i sekundet.

– Under flomperioden i fjor, var vannføringen oppe i 640 kubikkmeter i sekundet. Vi kjørte i flomperioden mer overløp enn vi produserte, forteller Nordgård og legger til at fjorårets produksjon på 445 GWh var nær opptil rekorden fra 1992.

Forprosjekt

Den finske miljøsentralen i Helsingfors har i samarbeid med Norconsult laget en simuleringsmodell av vassdraget og kraftverkene under ulik vannføring opp til 250 kubikkmeter i sekundet, for å få frem eventuell lønnsomhet i prosjektet.

Pasvik Kraft-sjefen ønsker ikke å gå nærmere inn på hvor mye kraftproduksjonen kan øke som følge av en ombygging, før endelig rapport med kalkyler foreligger.

Så langt tyder imidlertid anslagene på at det ikke vil være lønnsomt å bygge om kraftverk og kanalisere utløpet fra Enare med vesteuropeiske priser.

Trekrikssamarbeidet undersøker derfor muligheten for å benytte russiske entreprenører og arbeidskraft i arbeidet, for å få ned kostnadene.

Partene innenfor trerikssamarbeidet jobber også med å bedre kommunikasjon og informasjonsutveksling seg i mellom – om blant annet vannføringer, vannstander, produksjon og nedbør. Målet er å sikre effektiv produksjon og miljø i hele vassdraget. Nordgård ser i fremtiden for seg en felles datasentral som er tilgjengelig for alle parter.