Medisin finner svulsten

  • Arbeidsliv

I nye lokaler med eget laboratorium for radiofarmaka jobber åtte personer i bedriften Anticancer Therapeutic Inventions AS (ATI) med utvikling og produksjon av målsøkende alfaemittere (molekylære strålekilder) eller små nanogeneratorer for å lokalisere og drepe kreftsvulster i skjelettet.

Bedriften har søkt om fire ulike patenter og er eneste selskap i verden som har kommet i gang med klinisk utprøving av alfaemittere i kreftbehandlingen. Målet er å gi pasienten bedret livskvalitet uten for store bivirkninger.

- Tre sykehus i Skandinavia er i fase 1 i utprøving av behandlingsmetoden, og så langt er resultatene lovende, sier forskningsdirektør og gründer Roy H. Larsen i ATI.

Norge langt fremme

Det hele startet i 1990. Å bruke alfaemittere i kreftbehandling var på forskningsstadiet. Larsen var en del av et forskningsmiljø rundt universitetet i Oslo og Radiumhospitalet som er langt fremme i verdensammenheng på dette området. Larsen dro til USA i 1994 hvor han fortsatte å jobbe med utvikling mot kliniske forsøk. Under oppholdet fikk han ideen til å etablere egen bedrift basert på alfastråleterapi, og han reiste tilbake til Norge.

Valg av riktige isotoper

I flere år jobbet de på si for å patentere metoder og produkt basert på radium-223 som transporteres med blodet frem til skjelettet hvor det fester seg i området kreftcellene finnes. Radium-223 er i kjemisk slekt med kalsium og trenger dermed ingen bærersubstans for å nå frem til kreftsvulstene.

Det foregår mye parallell forskning på bruken av målsøkende kreftbehandling, men ATI er først i verden til å ta patent på økonomisk brukbare isotoper som er lett tilgjengelig og som har halveringstid på elleve dager, noe som gjør både produksjon og distribusjon til pasienten mulig.

Til forskjell fra betastrålene har alfastrålene kort rekkevidde og høy energi. Omkringliggende vev skades ikke. Pasienten kan få sin sprøyte med medisin og forlate sykehuset samme dag i motsetning til en del andre radioaktive behandlingsmetoder hvor pasienten i en tid blir en strålekilde og må behandles deretter.

Tre år igjen

Nå gjenstår uttesting i fase 2 og 3 før produktet kan nå markedet. - Vi demonstrert at vi kan produsere og distribuere produktet, sier administrerende direktør Thomas Ramdahli ATI. I fase 1 har man testet størrelsen på dosene med hensyn til bivirkninger for pasienten.

I fase 2 skal man teste hvordan medisinen virker og om den virker, mens fase 3 består i å sammenligne produktet og behandlingen med standardbehandlinger. For legemidler generelt tar hele uttestingsprogrammet fra tre til sju år avhengig av klarhet i resultatene.

Effektiv kreftmedisin har normalt en tydelig effekt og er derfor raskere å teste på pasienter enn for eksempel hjertemedisin. Minst ett norsk sykehus vil være med på de neste fasene og utifra markedshensyn er det også viktig å få med et av de store, viktige og tunge internasjonale sykehusmiljøene på videre testing.

Hvert år rammes 5000 mennesker i Norge av bryst- eller prostatakreft. Mellom 20 og 30 prosent får spredning til skjelettet, noe som gir et meget smertefullt og alvorlig sykdomsforløp. I mange tilfeller hjelper ikke engang morfin mot smertene.