CHALMERS TEKNISKA HÖGSKOLA

Med denne armprotesen kan han knyte barnas skolisser

Svenske leger og forskere med gjennombrudd. Se video.

Det kan høres ut som noe fra en science-fiction film. Men det svenske forskere og leger har gjort kan endre livet til mange som mangler en arm eller et bein.

For aller første gang har man operert elektroder på nerver og muskler i armstumpen som er koblet til en permanent protese, som pasienten kan ta av og på.

Kan knuse egg

Det å koble nerver til elektroder er ikke helt nytt, men dette er første gang en pasient kan styre armen utenfor laboratorieomgivelser.

Ifølge pasienten selv, som er trailersjåfør i Nord-Sverige, gjør det at han kan utføre alle oppgaver som trengs i jobben. Han kan også knyte lissene til barna sine og knuse egg.

– Den kunstige robotarmen er festet direkte til skjelettet på pasienten, noe som gir mekanisk stabilitet. I tillegg er menneskets biologiske kontrollsystem, altså nerver og muskler, koblet til maskinens kontrollsystem ved hjelp av nevromuskulære elektroder, sier forsker Max Ortiz Catalan ved Chalmers til Teknisk Ukeblad.

Det er leger Sahlgrenska universitetssykehus og forskere ved Chalmers  Tekniska Högskola i Gøteborg som har utviklet protesen sammen. De publiserte nylig en rapport om forskningen.

Les også:  Med denne kan du styre nesten hva som helst - med hånda

For aller første gang har man operert elektroder på nerver og muskler i armstumpen som er koblet til en permanent protese hos pasienten. Chalmers

Kunstig berøringssans

I neste omgang har forskerne tenkt å få armene til å sende berøringssignaler fra armen og til nervene hos pasienten.

Dette er forsøkt i laboratoriesammenheng, men forskerne har planer om å utstyre en hånd med berøringpunkter i hånden i den permanente protesen. Det blir i så fall første gang man har en slik protese utenfor laboratoriet.

– Intuitiv sansestimulans er avgjørende for å interagere med omgivelsene, for eksempel for å kunne holde en gjenstand på tross av forstyrrelser og ustabilitet. I dag er deg ingen som går rundt med en protese med slik informasjon, men vi har tenkt å endre det innen kort tid.

Forsøkene går videre til kliniske prøver neste år, hvor man vil innvolvere flere pasienter i Skandinavia. Ifølge Catalan vil teknologien kunne anvendes i mange land innen få år.

Les også:

Robotarmer lar verftsarbeiderne løfte blytungt

Begrepet kunstig intelligens oppstod i 1956. Hvor er vi nå?

Sitt i løse luften - og redd ryggen